På sporet av den tapte tid. Bd. 2
veien til Swann 2-3
av Marcel Proust (forfatter).
Gyldendal 1985 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
På sporet av den tapte tid, fører sin forteller fra barndommens verden i første bind gjennom selskaps- og kjærlighetslivets irrganger frem til beslutningen i siste bind om å bryte med verden for å skrive om den.
Omtale fra forlaget
På sporet av den tapte tid, fører sin forteller fra barndommens verden i første bind gjennom selskaps- og kjærlighetslivets irrganger frem til beslutningen i siste bind om å bryte med verden for å skrive om den.
Bokdetaljer
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 1985
Format Innbundet
ISBN13 9788205154193
EAN 9788205154193
Serier Proust. På sporet av den tapte tid 1-12 (2) På sporet av den tapte tid
Genre Klassisk litteratur
Omtalt tid 1900-1945 1850-1899
Omtalt sted Frankrike
Språk Bokmål
Sider 321
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
6 1 1 0 0 0
BertySitater fra dette verket
Annemar siterer På sporet av den tapte tid. Bd. 2 av Marcel Proust (side 18)
23:53, 3. oktober 2011 Ingen har det som favoritt.
I denne alderen har man allerede flere ganger vært rammet av kjærligheten; den utvikler seg ikke lenger på egen hånd, i følge ukjente og skjebnesvangre lover, med vårt hjerte som passiv og forbløffet tilskuer. Vi kommer den i møte, vi fordreier den ved hjelp av erindringen, leder den ved antydninger. Når vi gjenkjenner et av dens symptomer, husker vi de andre og sørger for å fremkalle også dem. Fordi vi eier dens sang innskrevet i oss fra første til siste vers, trenger vi ikke at en kvinne uttaler de første ordene - de som er fylt av den beundring som skjønnhet vekker - for å finne fortsettelsen. Og hvis hun begynner midt i, på det punkt hvor hjertene møtes og hvor man bare snakker om å leve for hverandre, så er vi fortrolige nok med disse toner til å falle inn og slutte oss til vår motspillerske der hvor hun venter oss.
Annemar siterer På sporet av den tapte tid. Bd. 2 av Marcel Proust (side 22)
23:55, 3. oktober 2011 Ingen har det som favoritt.
Doctor Cottard visste aldri med sikkerhet hvilken tone han skulle anslå overfor sine medmennesker, han var nemlig bestandig usikker på om den han snakket med mente å være alvorlig eller å spøke. For å være på den sikre siden, anla han derfor bestandig et avventende, lett ironisk smil og mente dermed å være gardert mot å bli betraktet som enfoldig hvis bemerkningen skulle vise seg å være sagt i spøk. Men da han jo også måtte ta den motsatte mulighet med i betraktning, turde han aldri la dette smilet komme helt fritt til uttrykk, og doktor Cottards ansikt avspeilet derfor en konstant usikkerhet der enhver kunne lese det spørsmålet han aldri hadde mot til å stille: "Mener De det for alvor?"
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
