Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
På sporet av den tapte tid, fører sin forteller fra barndommens verden i første bind gjennom selskaps- og kjærlighetslivets irrganger frem til beslutningen i siste bind om å bryte med verden for å skrive om den.
Omtale fra forlaget
På sporet av den tapte tid, fører sin forteller fra barndommens verden i første bind gjennom selskaps- og kjærlighetslivets irrganger frem til beslutningen i siste bind om å bryte med verden for å skrive om den.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 1992
Format Innbundet
ISBN13 9788205206823
EAN 9788205206823
Serier Proust. På sporet av den tapte tid 1-12 (12) På sporet av den tapte tid
Genre Klassisk litteratur
Omtalt tid 1900-1945 1850-1899
Omtalt sted Frankrike
Språk Bokmål
Sider 413
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg har lest disse bøkene en gang før for noen år siden, men ikke denne siste. Åhh det er en sann fryd! Setninger så vakre, så slående, så morsomme .... noen ganger må jeg bare lukke boka og sitte å tenke og og fundere, jeg ler og humrer, noen ganger blir jeg på gråten. Dette er det Proust gjør med meg ..... Litteratur på sitt beste!!
.. og derrr ... var jeg jammen gjennom alle sju. Både fascinerende og frustrerende, vil jeg si.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketVirkeligheten hadde i livets løp skuffet meg så mange ganger, for i det øyeblikk jeg sanset den var fantasien, som var det eneste organ som tillot meg å nyde skjønnheten, ute av stand til å gripe den, på grunn av den uomgjengelige lov som sier at man bare kan forestille seg det som er fraværende.
Et minutt frigjort fra tidens gang har gjenskapt i oss og latt oss fornemme mennesket frigjort fra tidens gang. Og man forstår at dette mennesket må være meget tillitsfull i sin glede, selv om noe så enkelt som smaken av en madeleine-kake ikke synes å romme noen logisk begrunnelse for denne gleden, og man forstår at ordet "død" ikke kan ha noen mening for ham; for hva har han vel, fra sin plass utenfor tiden, å frykte av fremtiden?