Omtale fra forlaget
Marcel Proust (1871–1922) er en av de store mesterne i litteraturhistorien. Hovedverket hans, På sporet av den tapte tid, har inspirert utallige forfattere og litteraturteoretikere. Proust kom fra en velstående og kultivert familie, studerte jus og litteratur, publiserte artikler i dagspressen og i eksklusive tidsskrifter, oversatte to verker av John Ruskin til fransk og vanket i de fornemste Paris-salongene. Fra 1909 og til sin død i 1922 viet han seg fullt og helt til romanen som skulle bli hans livsverk. Med På sporet av den tapte tid bidro Proust til å endre romankunsten. Den tradisjonelle psykologiske romanen ble avløst av en mer utforskende og bevegelig fortellerform. Det viktige spørsmålet som formuleres er: Hvordan kan øyeblikkets erindringer gjøre det mulig å gjenopprette spor av fortiden? For Proust er det tapte paradis det eneste sanne, den indre verden den eneste virkelige. I 2013 var det hundre år siden det første bindet av dette hovedverket i europeisk litteratur kom ut. Veien til Swann ble utgitt i ny utgave av Gyldendal i jubileumsåret, og de påfølgende bindene i denne nyutgivelsen ble utgitt fra 2013 til 2017. Proust-kjenneren Karin Gundersen, som i årevis arbeidet nært med oversetteren, Anne-Lisa Amadou, har foretatt en nennsom språklig bearbeiding. Nå foreligger alle bindene i nye pocketutgaver.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2018
Format Heftet
ISBN13 9788205517813
EAN 9788205517813
Serier Gyldendal pocket På sporet av den tapte tid. Jubileumsutg. På sporet av den tapte tid (3)
Omtalt tid 1900-1945 1850-1899
Språk Bokmål
Sider 652
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketOg værelset var forlenget innover med to toalettrom som var like store som rommene selv, og hvor man i det innerste, for å innsette med vellukt den form for meditasjon som ble praktisert der inne, hadde hengt opp en liftig rosenkrans av irisfrø; ...
For Francoise kjente sannheten; hun fortiet den og gjorde bare en svak bevegelse med leppene, som om hun var i ferd med å svelge en virkelig godbit. Fortiet hun den? Det trodde jeg i det minste en lang stund, for den gang innbilte jeg meg fremdeles at man formidler sannnnheten til andre mennesker ved hjelp av ord.
.. på samme måte som når man står overfor lysene fra et fyrtårn, som i materiell forstand bare er lysstråler, men som røber en menneskelig tanke som gjennomstreifer natten for å varsle skipene om mulige farer.
115 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket