Omtale fra forlaget
På jakt etter Norge: Reiseskildringer fra 1950-tallet er nyskapende forskning skrevet for et bredt publikum. Prosjektet er både historisk og personlig, for i sin utforskning av kultur og liv i Norge bruker Toril Moi seg selv som eksempel. Resultatet er ikke en memoar eller en selvbiografi, men en reiseskildring fra tiårets kulturliv. I sin reise gjennom arkivene fant Moi fram til filmregissøren Edith Carlmar og forfatterne Aimée Sommerfelt, Agnar Mykle, Jens Bjørneboe, Torborg Nedreaas, Ebba Haslund, Alfred Hauge, Sigbjørn Hølmebakk og Kjell Askildsen. Hun skriver om kjærlighet, sex, abort, husarbeid, kvinnesyn, kristendom og eksistensialisme, om målsak og riksmålskamp, om kultursnobberi og vanlige folk. Ikke minst skriver hun om norskhet, norske væremåter og norsk identitet.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2025
Format Innbundet
ISBN13 9788205587885
EAN 9788205587885
Omtalt tid Etterkrigstiden
Språk Bokmål
Sider 268
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Toril Moi er en kjent litteraturforsker, født i Norge i 1953, men bosatt i utlandet, hovedsakelig i USA, i førti år. Etter å ha skrevet om Vinjes «Ferdaminni fraa Sumaren 1860» i Nasjonalbibliotekets «Fortidens folkelesning», fikk hun i oppdrag av Nasjonalbiblioteket å forske på hva hun ville i deres samlinger, - litt av et tilbud! Det resulterte i en rekke essays hvor hun ønsket å finne ut hvordan 1950-tallets kultur formet norsk identitet, og disse er nå samlet i denne boken.
For meg som er bare er noen år eldre enn henne, er det et møte med en tid jeg har opplevd og mange bøker jeg har lest, og det har vært interessant å se det hele med hennes øyne. Hun prøver å finne ut av det typisk norske og leter etter spor i litteratur og film fra 1950-tallet, og i arbeidet har hun hele tiden et særlig blikk for kvinners livssituasjon. I tillegg til å gå inn på Vinje og litteraturforskernes syn på ham, trekker hun frem Aimée Sommerfelts ungpikebok «Miriam» (som jeg elsket), og tar for seg Mykle og Bjørneboe, Torborg Nedreaas og Ebba Haslund, filmskaperen Edith Carlmar, samt Alfred Hauge, Sigbjørn Hølmebakk og Kjell Askildsen, de siste i et kapitel om kristendom og eksistensialisme. Og jeg tenker at dette kanskje kan være særlig interessant og lærerikt for senere generasjoner.
For meg er det mye kjent i boken, men det er også mye nytt og med nye vinklinger. Men til tross for at både forfatteren og jeg er norske og nesten jevngamle, har vi en svært forskjellig bakgrunn: hun fra et lite sted på sørvestlandet og jeg fra villastrøk i Oslo, og vi har voksenliv i forskjellige miljøer på forskjellige kontinenter. Og så må jeg nok bare innrømme at jeg ikke er enig med henne bestandig, og det gjelder særlig hennes syn på «livet» og morsrollen. Ebba Haslund og Torborg Nedreaas hadde ifølge henne «svadafylte tanker om en irrasjonell forbindelse mellom Kvinnen og Livet», - som blant annet kom til uttrykk i Haslunds skildring av kvinnen som en kostelig krukke fylt med livets vann. Og det synes jeg faktisk var ganske fint sagt, - så får det heller være svada.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketÅ lese Vinje er å bli minnet om hvor viktig det er å interessere seg for fortidens litteratur. For intet er helt nytt under solen, og litteraturhistorien vil alltid inneholde inspirasjon til nye tanker.
Historiens store hendelser utspiller seg nettopp i det dagligdagse og det hverdagslige.
[Sitat Ebba Haslund:] Da var det godt å varme seg på Sigrid Undsets sterke tro på hjemmets betydning som kulturskapende, oppdragende institusjon ...
En ironiker kan ikke elske.
Toril Moi (født 28. november 1953 i Farsund) er en norsk litteraturviter og professor. Moi innehar stillingen som James B. Duke Professor of Literature and Romance Studies ved Duke University i Nord-Carolina, USA.
Etter examen artium fra Bryne i 1971 avla hun en magistergrad i 1980. Moi ble i 1985 dr.art. i komparativ litteratur ved Universitetet i Bergen på avhandlingen Feminist literary criticism. Theory and practice som hun fik Meltzerprisen for året efter. Hun arbeidet som forskningsleder ved Senter for humanistisk kvinneforskning i tre år, før hun i 1989 ble professor i litteratur og romanske studier ved nevnte Duke University. Hun var professor II i litteraturvitenskap (Bergen) 1988–96. I 2006 ble hun innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi.
Moi har særlig beskjeftiget seg med spørsmål der litteratur og filosofi overlapper hverandre, og har vært opptatt av feministisk teori og kvinnelige forfattere. Hun har skrevet en rekke bøker om feministisk litteraturteori. Moi har også skrevet bok om Henrik Ibsen.
I 2002 ble hun kreert til æresdoktor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Moi satt i Holbergprisens fagkomité fra 2004 til 2009.
Listen er en oversikt over hennes bøker jeg har i mitt bibliotek