DYLAN PÅ KINESISK

det heter å tenke med hodet
det heter at døden lever i kroppen
det heter at ingen overlever livet
det heter ja og det heter nei
og i byen renner det to elver
ved den ene skal du gråte
ved den andre skal du bo,
det heter at et hus ikke er et hjem
men at hjernen er et slott, hjertet er et rom
og at du kan få mitt hjerte
ettersom alt jeg trenger
er en liten hage og et bibliotek
for å leve lykkelig,
men livet er å gå en omvei
livet er en uoversiktlig vev
hvor du lever slik døden lever
i en utkant av mitt hjerte

GENERASJONSDIKT

det går an å stå opp tidlig
det går an å koke kaffe
og lese kinesiske dikt
det går an å bo
i denne byen
la trikken, trafikken
rytmen finne sin plass
og bare fortelle om deg,
det hender over natten;
vinteren kom
mens vi lå med hverandre
og da vi våknet og så ut av vinduet
var bakgården fylt av mennesker,
fra en av oppgangene
bar ambulansepersonell ut en båre
og på den andre siden av bakgården
flyktige fuglespor i snøen,
skrifttegn i et kinesisk dikt

IV
det hender jeg drømmer om et kraftig smell, hodet mitt
verker, jeg holder et lemlestet barn i armene, jeg roper
et annet navn enn ditt, hvor er du? når jeg våkner blir
jeg liggende og stirre ut i mørket, jeg hvisker: sover du? i
diktet står det: det er en engel inni meg som stadig
sjokkerer. hadde jeg sagt den setningen og ment det,
hadde jeg forlatt deg, hadde du latt meg gå? det er natt,
du er ikke hjemme og jeg skriver: å bo er en sorg jeg
må leve med.