Jeg har sett mange omtaler av bøkene til Carole Matthews (blant annet bøkene om sjokoladeenglene) på forskjellige blogger, og jeg har inntrykk av at mange liker bøkene hennes. Og jeg gledet meg til å begynne på denne - selv om jeg ikke hadde lest mange anmeldelser av den. Jeg synes egentlig det er veldig spennende å bare plukke en tilfeldig bok av en populær forfatter - og da gjerne en av bøkene som ikke har fått så mye publisitet, bare for å gjøre meg opp en egen mening upåvirket av rosende ord og terningkast.

Lily og Laurence mister alt over natta; Laurence er veldig uheldig med flere investeringer i jobben hvor han også har investert penger for andre mennesker i et fond som viser seg å være en stor bløff. Og før han vet ordet av det skylder han veldig mye penger, så mye at kreditorene tar pant i både huset, bilene og alt annet familien eier.

De blir tvunget til å søke sosialhjelp, og de flytter inn i en nedslitt leilighet i et ganske tvilsomt nabolag, til en livstil så fjern fra deres tidligere tilværelse i luksus og med et vanvittig forbruk som det bare går an.

Samtidig opplever de samholdet i dette nabolaget som helt unik, og de får støtte fra totalt fremmede som blir deres beste venner. Og venner kan de trenge, for de ser plutselig lite til alle de velstående vennene de hadde tidligere.

Jeg ble rørt av omsorgen de mottar fra sine nye naboer, og tankegangen om at "her tar vi vare på hverandre, og deler det lille vi har".

Jeg er glad jeg valgte å lese The only way is up, for dette var en fin bok med et tema som jeg tror de fleste kan lære noe av - for selv om vi kanskje har alt vi ønsker oss og mer til, så er det ingen selvfølge at vi alltid kommer til å ha det sånn.

Jeg koste meg med boka, jeg liker den direkte og kjappe skrivestilen til Matthews og jeg gir den terningkast 5.