Pussig at Montaigne kan appellere så sterkt til vår tids mennesker. Kanskje nettopp fordi synsvinkelen hans er så humant, vidsynt og samtidig dypt personlig. Dette er er bare et lite utvalg av essayene hans, men de sju som er tatt med her dreier seg om mellommenneskelige relasjoner: vennskap, samtaler, forholdet mellom fedre og sønner o.l. I motsetning til den norske utgaven fra 1979, presenteres alle essayene i full lengde. Det gjør en stor forskjell. Her får en mye bedre følelse for Montaignes slentrende stil. Både i kapitlene om vennskap og samtaler kommer forfatterens innovative assosiasjoner og overraskende kast tydelig fram. Montaignes hang til sitater fra antikken blir også tydelig. De virker av og til noe påhengt, men skal vel overbevise oss om at funderingene hans har solide røtter.

Bøkene på denne lista dekker en periode i Vest-Europa på 300 år fra begynnelsen av 1500-tallet til slutten av 1700-tallet. Mye har preg av framveksten av individualisme, rasjonalisme og samfunnskritikk. Forfatterne jeg har lest i det siste driver gjøn med det meste, men pakker gjerne - av forsiktighetshensyn - satiren sin inn i fantasifulle utopier, en tidlig form for science fiction. Men her er også bøker som innvarsler et mer humant, tolerant syn på tilværelsen. Forfatterne på 1700-tallet legger gjerne vekt på betydningen av et fantasi- og følelelsliv som ikke lar seg innordne strenge rasjonalitetspåbud. Med andre ord begynnelsen på romantikken.

Nederst på lista finnes en rekke faktabøker som jeg synes har vært nyttige for å se forfatterne og deres bøker i sammenheng med tiden de er skrevet i. Her får du også forklaringen på at det er temmelig tynt med med nordiske forfattere på leselisten min. Holberg og Wessel kommer kanskje med ved et seinere høve. (Skrevet 14.7.2019, redigert 18.2.2023).