Omtale fra forlaget
«Den norske gren fra mitt nordiske tre var falt av. Så jeg måtte bryte opp fra det danske bondeland og ta avsted for at sette den på igjen - eller finne en ny.»
Hvordan ser Norge ut utenfra? Den danske forfatteren Suzanne Brogger reiste til Norge i et forsøk på å undersøke hvem vi nordmenn er. I møte med norske kunstnere, forfattere og samfunnsdebattanter diskuterer hun flyktningproblematikk, virkelighetslitteratur, Hamsun, generasjon prestasjon, oljekrisen, 22. juli, Syria-farere og tv-serien Skam - og skriver gnistrende om de forhold og fenomener som preger vår tid og verden generelt.
"Omelette norvégienne" er Suzanne Brøgger på sitt beste - leken og overraskende, alltid med et skarpt blikk for det politiske og en kjærlighet for det dypt menneskelige.
«Brøgger på det beste er en svir å lese. «Omelette norvégienne» er sympatisk - overraskende, søkende og lekende.»
Guri Hjeltnes, VG
"I likhet med en omelette norvegienne bør ikke boka slukes i sin helhet, men nytes en bit av gangen. En god bok å lese, ikke bare om Norge, men om livet, verden og kunsten som sådan."
Fredrik Wandrup, Dabladet"
Forlag Kagge
Utgivelsesår 2018
Format Innbundet
ISBN13 9788248921257
EAN 9788248921257
Språk Bokmål
Sider 336
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketPå Schæffergården møter jeg filosofen Trond Berg Eriksen - bøkene hans « Tidens historie» og «Nietzsche og det moderne» blir oversatt til persisk - og spør ham om Norge er moderne.
«Nja, snarere postmoderne», sier han og tilføyer med Claude Levi-Strauss: « Norge har, på samme måte som Brasil, gått direkte fra villmarken til dekadensen - og hoppet over sivilisasjonen».
Teknologisk sett er Norge moderne. Selvfølgelig. Men modernitet oppfattes ofte - feilaktig - som et fremskritt i kunnskap, rikdom og makt over naturen. Man glemmer at modernitet først og fremst er tapserfaring. Tap av tradisjon, tap av fortid. Det tapet har ikke unge Norge lidd.
Norge - som gladelig trekker i folkedrakt ved den minste feststemning, alltid i ferd med å bygge opp nasjonen og hvert år feire sin egen uavhengighet.
Vi er ikke lenger så avhengige av andre mennesker som man fremdeles er i store deler av verden ellers. Og derfor risikerer man å få følelsen av at alt handler om en selv. Og hvis noen drister seg til å stille spørsmål eller utfordre ens omnipotens, kan man bare slette dem.
Sett utenfra blomstrer norsk kultur verden over. Norske forfattere og filmer har kommet ut for «Rupert Sheldrake-effekten», som er en molekylær form for smitte - det vil si at når det oppstår en eller to som er gode til noe, så kommer det flere, akkurat som danske bassister, vannkopper og røde hunder.
Holberg engasjerte seg sterkt i og var motstander av den «språkrensningsbevegelsen» som foregikk i Danmark rundt 1740, men mente samtidig at «man kand exprimere seg udi de fleste Materier uden at forskrive sig Gloser udefra». Han latterliggjorde både Jean de France som en affektert narr og Erasmus Montanus som en overlegen ditto. Og han gjorde narr av puristene, som insisterte på å si verdensvisdom for å unngå det greske ordet filosofi. Holberg likte dermed alle de fremmedordene som var naturlige for ham selv, og anså alle de andre for overflødige eller affekterte.