Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
De Amicis beskriver vinrusen og portretterer vindrikkeren, og ser på bl.a. hemmeligheten bak vår glede over vinen, hvordan den virker på oss, hvordan vindrikkere oppfører seg og om vindrikking gir inspirasjon.
Omtale fra forlaget
EN ANNERLEDES BOK OM VIN
Hvorfor drikker du vin?
Hva er hemmeligheten ved vår glede over vinen? Hvordan virker den på oss? Hvordan oppfører vindrikkerne seg? Gir vindrikking inspirasjon?#11;Den italienske forfatteren Edmondo De Amicis (1846-1908) ville beskrive vinrusen og portrettere vindrikkeren. Han var opptatt av "disse stadige svingningene i følelser og tanker, denne ubrutte rekken av skiftende bevissthetstilstander, fra de første slurkenes klare ro til de sist utbragte skålenes flammende opphisselse". I Tommy Watz. oversettelse er "Om vinens psykologiske virkninger" blitt en morsom, spennende og psykologisk inntrengende bok for alle som har et forhold til rus og vin.
Psykiateren Finn Skårderud, forfatteren av suksessboken "Uro", har skrevet "Ånden i flasken", et forord til den norske utgaven.
Forlag Valdisholm forl.
Utgivelsesår 2000
Format Heftet
ISBN13 9788274120525
EAN 9788274120525
Serie Valdisholm pocket (3)
Språk Bokmål
Sider 96
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
"(...) en morsom, spennende og psykologisk inntrengende bok for alle som har et forhold til rus og vin", sier forlaget om denne boka, som består av foredrag som ble trykt og utgitt i 1889, og som først nå er oversatt til norsk, etter hva jeg forstår. Det mest interessante for meg ble Finn Skårderuds forord, Ånden i flasken; resten av boka var stadig gjentatte selvfølgeligheter og mye synsing, av og til med noen gode formuleringer. Ingen minneverdig leseopplevelse.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketRomanforfatteren kan nok, under påvirkning av vin, få utløp for sine tanker gjennom en strøm av lettflytende og klangfull prosa, men han vil aldri lykkes i å forme en av disse mektige setningene som til fulle utnytter virkningen av hvert eneste ord, som er å ligne med en tett knute av gulltråder, der hver tråd utgjør en tanke, og som under lesningen får oss til å utbryte: - Dette er skrevet av en sann mester!
Men jeg kan ikke tenke meg annet enn at de mange vinklubbers insisterende interesse for årgang og jordsmonn er et mildt skambelagt og forhåpningsvis litt ironisk kamuflasjerituale for den faktiske gleden over å drikke sammen. Det finnes selvfølgelig ikke brusklubber.
(Finn Skårderud i forordet).
Og endelig, hos de riktig tilårskomne, hvor det sanselige mest er konsentrert om smaksløkene, er rusen ikke annet enn et rent fysisk behag. Dessuten bidrar den ikke lenger til å forskjønne fremtiden, men ene og alene fortiden; den er blitt en nostalgisk rus; et rosenrødt tilbakeblikk på ungdomstiden og den modne alder, ledsaget av en klarsynt resignasjon overfor naturens harde lover, som man etter beste evne forsøker å stå imot.