Om friheten (1859) er en av filosofihistoriens viktigste bøker og etter manges mening et av de tydeligste uttrykkene for den politiske retningen som kalles liberalisme. Boken tar opp tre hovedtemaer: Det første er individualitet som et av elementene i menneskelig velvære. Det andre er tanke- og ytringsfrihet, og det tredje er grenser for samfunnets makt over individer. Det er også her Mill formulerer sitt berømte harm principle (skadeprinsippet). Individualiteten er essensen i det gode liv; ytringsfrihet og handlingsfrihet er nødvendige forutsetninger for menneskelig fremskritt. Ethvert voksent menneske må kunne stå fritt til å tenke og leve slik det vil, så lenge det ikke skader andre. Mill har en visjon om mennesker som individuelle personligheter, utstyrt med store muligheter og evner til moralske valg og åndelig vekst. Mill vil skape et tolerant samfunn der borgerne samtidig bryr seg om hverandre. I et slikt samfunn tilstreber man respekt for mennesker gjennom en felles dyrking av frihet og individualitet. John Stuart Mill (1806-1873) var en av de mest inflytelsesrike filosofer i det 19. århundre. Han kjempet for likestilling mellom mann og kvinne, allmenn utdan nelse, allmenn stemmerett, prevensjon, bedre skilsmisselovgivning og at koloniene skulle få bestemme mer selv. I 1851 giftet han seg med Harriot Taylor, som han hadde pleid et nært vennskap med i 21 år. Taylor hadde stor innflytelse på Mills tanker og arbeid, og han regnet henne som medforfatter av flere av sine verker.