Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Dette er en fortelling om Ole-Kristian Oksrød og hans møte og konfrontasjon med hovedstaden Oslo, med akademia og kunstmusikken/samtidsmusikkens problemer i popkulturens Norge, med kunsten og kapitalismen, Rød Front og de ultraradikales ve og vel lenge etter 70-åra, med kvinnen og familien, men aller mest møte og konfrontasjoner med seg selv og sin rolle oppi alt dette.
Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 2003
Format Innbundet
ISBN13 9788202231156
EAN 9788202231156
Omtalt sted Oslo
Språk Bokmål
Sider 171
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette var en bok som var god og tidvis morsom å lese. Forfatteren ønsker nok å leve opp til etternavnet sitt, og skriver en litt flinkis bok, som harseler med kulturvenstre på en flinkismåte, men det fungerer ganske bra.
Hovedpersonen er en mann i midten/slutten av 20 årene, med store og til dels snobbete intelektuelle ambisjoner. Han leser de rette bladene, kan de rette begrepene og kan også formulere seg på en treffende måte. Det folklige blir sett ned, sammen med en god del annet. Aberet er at hovedpersonen ikke har noen annen retning i livet enn en intelektuell utlegninger. Når jeg leste boka fikk jeg assiosasjoner til naveren som skrev et leserinnlegg i Dagbladet, og litt tabloid la skylda på sin arbeidsløshet til sine altfor høye ambisjoner.
Boka er absolutt verdt å lese.
Jeg runder av med å sitere Jokke:
Misforstått, jeg har misforstått
Og jeg føler meg jævla dum
Hjerterått, det er hjerterått
Jeg har nådd mitt laveste punkt
Oversett, jeg har oversett
ting jeg burde ha visst
Eplekjekk, jeg var eplekjekk
og nå ender jeg opp som sist
I det store racet her i verden
om hvem som er rikest og penest og best
og det handler ikke lenger om å
finne en kur mot byllepest, eller kreft
eller noe som helst
Undervurdert, jeg har undervurdert
kapitalens harde hånd
Klassebevisst, er det klassebevisst
å spare i aksjefond
Og i så fall, hvilken klasse
er da man er bevisst
siden underklassen tok sin exit,
har fattigdom vært svært diffust
Nedre middelklasse eller øvre eller rik
Hvis du ikke kvalifiserer
så blir du ikke no' vakkert lik
Et offer for din egen form for fuktig retorikk
Pønske ut din hevn på puben, miste siste trikk
miste siste trikk, miste siste trikken hjem
Overstått det er overstått,
all møkka har blitt rein
Misforstått, jeg har misforstått,
og nå er det alt for seint
I det store racet her i verden
om hvem som er rikest og penest og best
og det handler ikke lenger om å
finne en kur mot byllepest, eller kreft
eller noe som helst
Nedre middelklasse eller øvre eller rik
Hvis du ikke kvalifiserer
så blir du ikke no' vakkert lik
Et offer for din egen form for fuktig retorikk
Pønske ut din hevn på puben, miste siste trikk
miste siste trikk, miste siste trikken hjem
Overstått det er overstått,
all møkka har blitt rein
Misforstått, jeg har misforstått,
og nå er det alt for seint
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHan kunne komme hjem fra jobben med en a priori plan om å ta seg til rette slik han hadde gjort de siste fem årene, i sitt eget hjem, en garcon - på ungkarsvis - men oppdage at omkring på stuegulvet valset Janne, eller ... det var kanskje ikke vals hun danset, men hun danset, og denne dansen var ikke bare en intuitiv måte å skeie ut på, eller noen dukkehjemsk tarantella for utmaning av dødelig gift, men hennes hjemmelekser, for hun "studerte" nemlig på Bårdar Danseinstitutt.
Han satte seg på toget til Kongens by, Norges hovedstad, for å bli komponist, med hensikt å bli der, noe han også ble. Oslo by. Eller ... By og by. Kanskje var denne byen kun en "sosio-materiell fortetting. En disiplinærsak, borgerlig, funskjonalistisk og mazdaistisk sedimentert sosio-materiell forterning," slik Ole-Kristian på toget til Oslo leste i en sosiologibok om Oslo. Men det var denne firesedimenterte fortetting Ole-Kristian Oksrød ønsket å anlegge som scene for sin framtid. Han ankom Oslo med notepapir i sekken via østbanehallen; han strenet mot dassen, betalte sju kroner, og der satte han seg ned med ryggen til døren og merket i hop en joint han hadde til hensikt å røyke i friluft.