Et offerlam er et ikke altfor kostbart dyr som hentes ut av flokken og slaktes for at landsbyen skal få regn, fred eller nåde for Guds vrede. Et offerbarn er et menenske som ofres for husfredens, den biologiske foreldrerettens eller halve rettssikkerhetens skyld. Noen ganger ofres det bare for at noen skal slippe å bli blandet inn i noe ubehaglig, noe andre () burde tatt ansvar for. Det føres ikke statistikk over antall offerbarn i Norge, verken de som blir frarøvet livet, eller de som blir frarøvet sin familie og sin historie og sin identitet og sin rett til å inngå sannferdige relasjoner med sine omgivelser fordi de er henvist til å leve i indre eksil på Kode 6, eller de som blir usynlige. Dersom et barn dør uventet og uforklarlig, er det en frivillig sak for de personene som var i nærheten da det skjedde, om det skal gjennomføres en dødsstedsundersøkelse for å bringe hendelsesforløp og dødsårsak på det rene. Selv om det er åpenbart at et barn er mishandlet, og at barnets omsorgspersoner er blant de som kan mistenkes for gjerningene, så er det fortsatt de som er barnets verge, og derfor har ikke barnet rett på en bistandsadvokat, og i alle fall ikke hvis det dør. Det finnes en mulighet, forresten: Barnets interesser kan bli hevdet av et dertil egnet forvaltningsorgan, står det i loven. Men noe slikt forvaltningsorgan finnes ikke. Hvorfor er det slik?