Omtale fra forlaget
Birgitte Solheim erfarer at kjærligheten ikke blir mindre krevende når hun har passert nitti år. Samlivet med og følelsene til kjæresten Javiér er like levende, selv om det kroppslige forfallet fanger og isolerer. Verden innskrenker seg til hjemmets fire vegger og den daglige spaserturen, med små gleder og mye mørke. Birgitte reflekterer kompromissløst over livets vondeste øyeblikk og hva hun bærer med seg av tap, sorg og savn i en verden som fremstår mer og mer fremmed for henne. Øyeblikk for evigheten er en livsbejaende roman om kjærligheten, døden og tilværelsens ensomhet og er andre og siste bok om den pensjonerte hjertekirurgen Birgitte Solheim.
Forlag Kolon
Utgivelsesår 2021
Format Lydfil
ISBN13 9788205562837
EAN 9788205562837
Serie Birgitte Solheim (2)
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Nydelig og tidvis sårt om det å bli gammel. Anfinnsen skriver både klokt og tidvis humoristisk om den pensjonerte hjertekirurgen Birgitte Solheim som opplever at verden blir mer og mer fremmed for henne etter hvert som hun blir eldre. Gjennom små og store øyeblikksbilder gjør hun seg observasjoner på det som skjer rundt henne samtidig som hun av og til mimrer tilbake til egen barndom.
Les gjerne hele omtalen min her
I «Øyeblikk for evigheten» av Kjersti Anfinnsen møter vi igjen Birgitte Solheim, som vi første gong vart kjent med i «De siste kjærtegn» frå 2019. Ho er pensjonert hjertekirurg, eldre enn i førre bok, og kjenner på forfall og på at livet går mot slutten. Ho har fått ein kjærast, Javiér, og erkjenner at sjølv om ein må kunne balansere for å leve i eit samliv, gjev det òg store gleder. Romanen er, slik også den førre var, delt inn i ørsmå kapittel, og med humor, vidd og ein liten porsjon bitterheit reflekterer Birgitte Solheim over tap, sorg, sakn, kjærleiken, døden og einsemda. Høyrest det traurig ut? Det er det ikkje. Det er godt og reflektert skrive, og gjev både lått og tårer i augnekroken. Kjersti Anfinnsen er ein forfattar å merke seg.
Bok nr 2 om Birgitte Solheim. Eminent skrive.
Boken fortsetter der den første boken slapp, og tar oss med til den uunngåelige slutten. Det blir en vemodig reise ispedd humor og treffende kommentarer.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketJeg har aldri riktig vært i vinden. Da jeg var barn, var ikke barn viktige. Da jeg studerte og arbeidet, var det en klar fordel å være mann. Og nå, når jeg er virkelig gammel, skal man visst være ung i denne verden.
Jeg blir eldre, mitt liv
begynner å ligne veggene i fraflyttede
rom der bildene er blitt fjernet, ett for
ett. Deres påtrengende fravær blekner
og taler tydelig om bildene som hang der
om kjærlighet som tok slutt, om kjente
ansikter som gikk bort og om rom
der andre en gang skal flytte inn
og rope navn som ikke er ditt og mitt
"Jeg blir eldre" av Stein Mehren
Tiden går og fratar oss verden i en og
samme bevegelse.
Simone de Beauvorir, Alderdommen
"Barna til Javiér ønsker at faren skal ha med Hermèsskjerfet på sin siste reise. Jeg forteller dem at jeg ikke kan finne det. Datteren insisterer på å lete etter det selv, så jeg gjemmer det i putevaret.
Da hun kommer, leter hun gjennom hele huset mens hun gråter. Etterpå drikker vi te. Jeg forteller henne at jeg mistenker at Javiér mistet det på toget. Det er ikke noen oppvisning i verdighet."
Jeg kan huske at jeg en dag satt bak sofaen og gråt stille over en skadet hest jeg hadde sett i gaten, men verken mor eller far reagerte med annet enn: Hysj. Far var taus, og mor oppførte seg som hun pleide: Hun hadde makt over oss. Hun ga hver og en hva vi trengte og lengtet etter, selv når vi ikke visste hva det var. Da hun hadde vist at hun så og forstod oss, avviste hun oss, en etter en, med så stor kraft at det lignet en avgrunn, en avgrunn ingen siden har kunnet fylle.