Jeg har ikke lest boken helt ferdig; jeg har fortsatt et par historier igjen å lese, men det er det som er så fint med denne boken! Man trenger ikke å lese den sammenhengende for å kunne henge med i handlingen, og man trenger ikke å være redd for å glemme hva som har skjedd. Her er det flere historier basert på Dunham sine egne erfaringer - historier som er så morsomme, og noen veldig rare, at du ler høyt og får litt dårlig samvittighet på hennes vegne samtidig. Et par ganger har jeg tatt meg selv i tenke at noe informasjon kunne godt ha vært utelatt, fordi hisoriene har blitt litt lengre enn strengt tatt nødvendig, men de er alltid gode til slutt.

Selv om boken er delt inn i kapitler etter tema, er det ikke slik at det er flere historier som er veldig like hverandre, og at de aller ender opp med "han knuste hjertet mitt og jeg trodde at jeg aldri kunne elske igjen". Tvert i mot! De er alle forskjellige, og det er ikke dine typiske kjærlighetsfortellinger. Det er ikke hendelser som folk normalt vil ha ut i offentligheten - og det er det som er så fantastisk! Lena Dunham er modig og ærlig, og hun skriver fantastisk bra. Jeg ble ærlig talt overrasket over hvor morsom denne boken er, fordi jeg ikke har vært så særlig fan av Dunhams verk tidligere. Men denne boken er absolutt et must å lese for alle som liker komedie! Og let's face it; hvem gjør vel ikke det?

Engasjerende, undreholdende og - for meg litt overraskende - universelt interessant. Dunham virker dønn ærlig, uredd, åpen og ekte. Hun skriver godt, og selv om "kapitlene" nok er av varierende interesse avhengig av hvem som leser så var det ingenting som ikke interesserte eller fasinerte på et eller annet vis. Kul dame med mye bra på hjertet!

Jeg liker både Lena Dunham og TV-serien hennes, Girls, ganske godt, men denne boken var ikke den helt store opplevelsen for meg. Jeg må innrømme at jeg ikke hang med hele tiden, så jeg tar forbehold om at jeg kan ha gått glipp av noe interessant og morsomt som hadde forbedret inntrykket av boken. Alle de pinlige sex-scenene og opplevelsene med det motsatte kjønn, fungerte ikke like bra i bokform som i TV-serien, og ble litt repeterende og kjedelige. Det er litt fælt å si det om en som blottstiller seg så mye som Dunham gjør, men det ble i overkant i denne boken. At jeg i den tredje sesongen av Girls også gikk litt lei, hjelper nok ikke hennes sak heller.

Lat meg byrja med å sitera Wikipedia, den evige kjelda til informasjon du treng fort*:

Lena Dunham (May 13, 1986) is an American actress, author,
screenwriter, producer, and director. She wrote and directed the
independent film Tiny Furniture (2010), and is the creator, writer and
star of the HBO series Girls. She has received eight nominations for
Emmy Awards as a writer, director, actress and producer and won two
Golden Globe Awards for Girls. Dunham is the first woman to win a
Directors Guild Award for Outstanding Director in a Comedy Series.

Det er ingen tvil om at Lena Dunham har lært sitt gjennom sitt korte liv, både om karriere, om film og fjernsyn, om ein hard bransje – og sikkert om seg sjølv. Og det er mykje det siste denne boka handlar om, å leva med gode og dårlege sexopplevingar, å leva med venskap som kom og forsvann, og å leva med ein del psykiske problem. Dunham har, i sitt korte liv, opplevd mykje, og ho skriv godt. Det er stor variasjon i skrivestil og tema, og boki er både lettlesen og morosam.

There is nothing gutsier to me than a person announcing that their
story is one that deserves to be told, especially if that person is a
woman.

Men. For det er eit men, minst. Eg er einig med Dunham i hennar påstand om å fortelja historiar, og særleg kvinner sine. Alle menneske har historiar verdt å lytta til – men kanskje ikkje i ei heil bok? Hovudankepunkt:
- Ein bør kjenna Dunham før ein les boka hennar. Eg, som ikkje har sett Girls eller fulgt arbeidet hennar noko særleg elles heller, har berre ei svak aning om bakgrunnen for tekstsamlinga, og brukar litt tid på å skjønna kvifor (om) denne kvinna er verdt å lytta til.
- Eg er usikker på overføringsverdien av det ho har “lært”. Ein del passar nok godt for dei som t.d. slit med psykiske lidingar (ein kan ikkje anna enn å verta imponert både over det ho har fått til i ung alder, og kor open ho er), men for andre kan det bli i meste laget.
- Svaret på ein del av problema hennar, særleg dei romantiske, vert (forståeleg nok) løyst av å ha funne “den rette”. Eg klarar ikkje heilt å slå frå meg tanken på at Dunham berre var 28 då boka kom ut – korleis kan ho vera so sikker?

Eg kan ikkje unngå å samanlikna Dunham si bok med Amanda Palmer si The Art of Asking. På nokre måtar er desse bøkene like, t.d. at dei handlar om sterke, sårbare, kvinner i kreative yrke og ein hard bransje. Dei handlar om kvinner som på sine måtar har gjort nye og banebrytande ting, og fått både kritikk og (heldigvis) skryt for arbeidet sitt. Det skil dei berre ti år i alder, og når det gjeld livserfaring kan det høyrast ut som dei har fått sin del, begge to. Likevel verkar Palmer si bok både meir balansert og meir relevant, i det ho både skriv nokonlunde kronologisk om si eiga karriere (med ein heil del sidesprang, som gjer at boka nærast kjennest som ein samtale) og at det kjennest som lærdommer hennar har ein overføringsverdi – ikkje berre for andre i same situasjon, men for dei av oss som aldri skal bli kunstnarar eller har stått kliss naken på ei scene eller eit filmsett (som Palmer og Dunham begge gjer titt og stadig). Hjå Palmer er heller ikkje mannen i hennar liv eit svar på problema, han var til å byrja med eit stort problem i seg sjølv, og endringa var det Palmer sjølv som måtte oppdaga.

Det kan henda eg ville vore mykje meir positivt innstilt til Not That Kind Of Girl utan The Art of Asking – eller om eg var fan av Lena Dunham frå før. Boka har gjort meg meir nysgjerrig på hennar arbeid (som òg Palmer si bok gjorde), men det er ikkje den fyrste eg kjem til å prakka på den som ynskjer å lesa ein artistbiografi (memoar, essay-samling?) frå det moderne kunstnarmiljøet i Amerika.

*men ikkje skal bruka i vitskaplege publikasjonar.

Omtalen vart fyrst publisert her.

Når verden blir litt for trist og du trenger å knise eller le skikkelig høyt.

Fant lista på popsugar.com
Uthever i fet skrift de jeg har lest!

En bok på mer enn 500 sider
En romantisk klassiker
En bok som det har blitt laget film av
En bok som ble publisert i år
En bok med et nummer i tittelen
En bok skrevet av noen under 30
En bok med ikke-menneskelige karakterer
En morsom bok
En bok skrevet av en kvinnelig forfatter
Et mysterium eller en thriller
En bok hvor tittelen kun er ett ord
En novellesamling
En bok hvor handlingen foregår i et annet land
En bok som ikke er fiksjon
En populær forfatters første bok
En bok fra en forfatter du elsker som du enda ikke har lest
En bok en venn har anbefalt deg
En bok som har vunnet en Pulitzer Prize
En bok basert på en sann historie
En bok fra bunnen av leselista di
En bok moren din elsker
En bok som skremmer deg
En bok som er over 100 år gammel
En bok du velger å lese kun ut i fra coveret
En bok du egentlig skulle ha lest i løpet av skolegangen, men aldri fikk lest
En biografi
En bok som du fullfører på en dag
En bok med antonymer i tittelen
En bok hvor handlingen foregår et sted du alltid har ønsket å dra til
En bok som ble utgitt året du ble født
En bok som har fått dårlig omtale
En trilogi
En bok fra barndommen din
En bok med et trekantdrama
En bok satt til fremtiden
En bok hvor handlingen foregår på en videregående skole
En bok med en farge i tittelen
En bok som fikk deg til å gråte
En bok med magi
En tegnet roman
En bok av en forfatter du aldri har lest noe av
En bok du eier, men aldri har lest
En bok hvor handlingen foregår i hjembyen
En bok med et annet originalspråk
En bok satt til juletider
En bok skrevet av en forfatter med samme initialer som deg
Et skuespill
En bannlyst bok
En bok som er basert på, eller har blitt til en TV-serie
En bok som ble påbegynt, men som du aldri leste ferdig

egen huskeliste for bøker lest i 2015

Bøkene jeg leste i 2015

Ei liste bestående av bøker jeg har lest i 2017.