Dette var en gledelig overraskelse, en bok jeg plukket med meg fra biblioteket uten å ha hørt noe om boka eller forfatteren fra før. Noe av det som gjorde meg nysgjerrig er at det er en bok om en sosisolog, av en sosiolog. Og det er en bok om en mann, av en kvinne, kanskje et trekk Korbøl har valgt for å distansere hovedpersonen fra henne selv. Likevel, om Korbøl ikke skriver om seg selv, trekker hun inn ikke egne forskningsinteresser (telefonatuomatiseringen i Norge, bygde-Norge), og antakelig egen erfaring som forsker og menneske, og det handler blant annet om hvordan den "intellektuelle besettelsen, den åndelige kløen" kan kræsje med det personlige livet, noe sikkert mange kan kjenne seg igjen i.

Boka handler om den eldrende og verdensvante forskeren Feltmann som nå befinner seg litt malpassert i den lile småbygda Gråberg.

Sett fra forskningsinstituttet forsvant Karl Martin i bushen. Man mente han hadde «gått native», det vil si, at han hadde latt seg oppsluke av det folk han egentlig skulle studere. (s. 56)

Har han flyttet dit? Vel…

Forholdet mellom aktiv og passiv, intern og ekstern flytting lar seg best fremstille i en firefeltstabell. De fire mulige kombinasjonene blir: aktiv ekstern flytting (jeg flytter fra Gråberg), passiv ekstern flytting (jeg blir flyttet fra Gråberg), aktiv intern flytting (jeg flytter rundt på Gråberg), og passiv intern flytting (jeg blir flyttet rundt på Gråberg). (s. 43)

Det er mannen som om natten drømmer om en oppskrift på "stekte faktorer og referanser i tomatsaus", og våkner i fortvilelse over ikke å forstå den enkleste linjen i oppskriften "tomatsaus kjøper vi ferdig på boks". Kanskje like hjelpeløs som alle andre i sin egen selvrefleksjon, men han går i det minste grundig til verks på sine eldre dager -- noe som kan bli ganske så underholdende. Hele boken kan nesten sies å være en meditasjon rundt det uskyldige spørsmålet naboen stiller en dag: "Hvorfor flyttet du til Gråberg?". Spørsmålet vokser seg større og større, han drar inn stadig nye elementer og forestiller seg mulige oppfølgingsspørsmål. I begynnelsen skal jeg innrømme at jeg sleit litt med boka pga. hovedpersonens uendelige teoretiske slør, jeg følte at boka ikke gikk noe sted. Men ikke gi opp! Korbøl starter forsiktig og det tar tid før vi blir kjent med hovedpersonen, men hun sper på sakte med stødig hånd -- hun vekker nysgjerrigheten og drar sakte, men sikkert leseren inn i hovedpersonens tankerekker, tvil og liv.