Verste utgivelse i 2017? Øyvind Foss feilinformerer leseren: På s. 40 får vi høre om «dødsleirene i det nordøstlige Sovjetunionen». Hallo, professor, de tyske dødsleirene lå på polsk område.

Videre feilinformerer han på s. 43 om at «de første mordene i gassvogn» ble gjennomført i Birkenau, og «ofrene var 1.500 menn, kvinner og barn i ghettoen Sobibor». Hallo, professor, du har jo ikke peiling på det du skriver om! Sobibor var en dødsleir, ingen ghetto! Gassvogner ble brukt i Chelmno, ikke i Birkenau der en hadde bygd gasskamre.

Jeg orket ikke lese hele boken, skal en bruke sin tid på en forfatter som ikke en gang sjekker sine fakta? Professorens norsk er også begredelig:

Han har ikke fått med seg at vi ikke praktiserer særdeling! På s. 31 opererer han med «arve lære» og «to doktor grader». Hallo, professor, det heter «arvelære» og «doktorgrader». S. 31 avrundes for øvrig kjekt med at «Han gjorde seg et navn». På norsk heter det «Han skapte seg et navn».

Blant interessante setninger finner vi på s. 42: «Hvilket også skjede med hans etterfølger pastor Sylten og myrdet i Dachau.» Det skal vel være «- som ble myrdet i Dachau» - og vi får tro at det «skjedde», ikke «skjede».

En virkelig høydare fra Foss er s. 73 med setningen: «Den 8 mai 1945 20 år etter den tyske kapitulasjonen i 1945». Hallo, professor, hvor befinner vi oss her? Og hvordan kan du overse at stykket under allerede står på s. 17? Du har skrevet samme siden to ganger – og ikke lagt merke til det?

Eller oversettelsen fra tysk på s. 11 om Foss selv, «…som også hører til de engste Kooperasjonspartnere fra skandinaviske land». En oversettelse til norsk skal lyde: «…som også hører til blant våre nærmeste samarbeidspartnere i Skandinavia». Komparativ «engere» brukes på norsk; men ikke formen «engste». Og hvorfor stor forbokstav i «Kooperasjonspartnere»?? – Vel, på s. 56 har Foss plutselig fått for seg at ordet «mentor» skal med stor M.

Tegnsetting? Komma lyser oss ofte i møte der de ikke skal være, men uteblir gjerne der de ville vært til hjelp. Og Foss sjangler av sted med «SS –leger», «SS- leger» eller «SS – leger». Det innlysende - å skrive «SS-leger» - faller ham ikke inn.

Siden boken handler om menneskeverdets undergang, kan kanskje Foss selv trekke litt i motsatt retning ved å vise SÅPASS RESPEKT FOR LESERNE at han tar hele utgivelsen i retur, og skriver den om, denne gang med korrekte fakta, på et korrekt og forståelig norsk.

Forlaget Kolofon har også tabbet seg stygt ut, når et sånt manuskript sendes til trykning uten en høyst nødvendig faktasjekk og korrekturlesing av språk og tegnsetting.