Dette er en noe under gjennomsnittet bok om multimodal tekskompetanse. Med uttrykket mener forfatterne hvordan man skaper mening - kunnskap og opplevelser - gjennom forskjellige tekster. Boken tar for seg flere forskjellige medier, alt fra vanlig boksjangertekst, læreboktekster, musikk, film, reklame med mer og viser hvordan dette kan brukes i en klassesetting som kan gi elevene muligheter til å lære og til kritisk refleksjon.

Dessverre blir boken ganske langtekkelig lesing og forfatterne bruker mye av tiden på å gjenfortelle hva de forskjellige modalene, tekstene og bildene forestiller, som om ikke leseren er i stand til å se det selv, men på den andre siden så kan det også få leseren til å reflektere noe, så det er ikke helt bortkastet, men jeg synes det blir litt i det kjedeligste laget. Boken er i tillegg vel akademisk og det kan virke som om Maagerø og Seip Tønnesen til tider skriver over hodet på lærerstudentene eller de andre leserne som de ønsker å nå med sitt multimodale budskap.

Noe av innholdet/tekstene kan være gjenkjennbart fra man selv gikk på barne- og ungdomsskole og man kan sikkert få noen nostalgiske øyeblikk, men presentasjonen av det multimodale klarte ikke helt fenge min interesse som student, men innimellom var det nok noe å plukke med seg og man blir noe mer bevisst når man møter på de forskjellige modalitetene i undervisningsammenheng på skolen. Boken havner ikke helt i vasken, men kunne vært noe mer engasjerende skrevet slik at mottakere som meg, kunne ha fått litt mer ut av den. Dette er tross alt en pensumbok for meg, så får vi se hvor mye den blir lagt vekt på med tanke på vårens eksamen.