Forlag De norske bokklubbene
Utgivelsesår 1981
Format Innbundet
ISBN13 9788252510355
EAN 9788252510355
Språk Flerspråklig
Sider 473
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Takksemda er fattigmanns falskmyntnarpresse...
Fra Tor Jonssons epistel "Å vera verda - Maibrev frå Mysuseter"
Emily var født og båret til å leve en velordnet, innegjerdet dametilværelse i tidens stil, gifte seg med en passende mann, få et passende antall barn og dø passe flatklemt av konvensjoner og patriarkalsk omsorg.
Fra Inger Hagerups essay om Emily Dickinson.
Å, herregud: Mot Dag-latteren i Studentersamfundet! Det var en munterhet som kunne øke spebarndødeligheten i et distrikt; den kunne nedbøye atleter og gjøre unge kvinner forplantningsudyktige; den kunne stanse fuglenes sang og få bladene til å gulne på trærne. Jeg så en gang en av mine venner bli myrdet på denne talerstolen. Han steg tappert opp og ytret småborgerlig naivt at han syntes det manglet livsglede i Studentersamfundet; kunne det ikke gjøres noe for å skape litt mer liv og fest? Her var det gruppelatteren satte inn. Den kom liksom langt bortefra med den vibrerende, stigende tonen av en fjernt utskutt granat - så nærmet den seg i et reddsomt crescendo og eksploderte rett i talerstolen. Min venn gjorde en halv omdreining og segnet ned på plass; det var som å se en krigsfilm med nærbilde av fallende soldat. Det gikk 13 år før min venn neste gang opplot sin munn i Studentersamfundet. Og da talte han ikke om livsglede.
Fra André Bjerkes anmeldelse av Trygve Bulls bok "Mot Dag og Erling Falk"
Dersom ein spør mor til desse to småkarane om han Tarjei verkeleg var så snill som han ser ut til på det bildet, svarar ho at han var da mest det. Det var same guten som kom ned til henne ein gang ho var i løa og vondla, og bad så fint om han ikkje kunne få lov til å banne. Han hadde slik brennande hug til å seie "farien laske meg". Men han ville ikkje gjere det før han hadde fått lov av mor si.
Halldis Moren Vesaas om Tarjei Vesaas.
Længe, længe sat jeg oppe i tårnet og lot vinden blåse mig ordentlig igjennem og tankerne løpe, som de vilde. Blandt andet, som jeg kom til å fundere over, var dette:
Hvad skal vegetarianerne bruke til støvler?
Fra Sigrid Undsets reisebrev fra Paris, 1910