Jeg har forfatterens soppkokebok (Soppkokeboka 2011) som er en bok jeg virkelig kan anbefale soppentusiaster. I den finner oppskrift på oppskrift med lekre og spennende soppretter. Oppskriftene er ryddig presentert, de virker for det meste velfungerende, bildene er delikate og formatet er hendig. Skuffet ble jeg derfor over denne boka, Mat fra skogen, som i tillegg til sopp også har med annet du kan høste fra naturen (ville vekster). At det står at en bok er prisbelønt er tydeligvis ingen garanti for kvalitet ... Også i denne boka er det lekre bilder, men jeg liker ikke det avlange formatet, det gjør boka bare tung å bla i. Og det er altfor mye fyllstoff, dobbeltsider med kun overskrifter og i stedet for ett godt bilde av en rett, gjerne to for å fylle de to store sidene ... Boka inneholder videre en rekke feil, konserveringsoppskriftene er bl.a. helt gale! Eks. under granskuddgelé står det: «sett glassene kaldt og uten lokk til neste dag» ... Geleen og sirupen har også fått en mystisk grønnfarge, og iallfall sirupen har ingen ekstra mystiske ingredienser som eple til å forklare det (gransskuddgelé blir lys gulrød). For å holdbar gelé anbefales det å tilsette fruktpektin eller sitronsyre ... Hvis han tenker på pakken med Jam fruktpektin som kan kjøpes i butikken gir det forsåvidt mening da denne i tillegg til tykningsmiddel (pektin) også inneholder en konserveringsmiddel, men det er ikke det det står. Og kan du konserveringsteknikken, kan du fint lage holdbar gelé uten ekstra tilsetningsstoffer. Snodige advarsler er det flere av, eks. rådes det til ikke å kjøpe blomster i butikken fordi det er en risiko for at de er dyrket med «kunstig gjødsel». Vel, ja, de har sikkert fått kunstgjødsel, men dette gjør ikke noe farlig å spise (selv om for mye nitrogen f.eks. gir smakløse, porøse gulrøtter med oppblåste celler) og tilførsel av kunstgjødsel er heller ikke gunstig for jordlivet og økosystemet. Det som derimot er problemet med butikkjøpte blomster, er at de kan være sprøytet med både veksthormoner og giftige sopp- og insektmidler. Så, det er ikke noe galt å si om forfatterens holdninger, men forklaringene står dessverre til stryk. Brygging av vin og øl behersker heller ikke forfatteren uten at det har hindret ham i å videreformidle oppskrifter. Så her finner du en nypesherryoppskrift som ikke tipser deg om å tilsette gjær og som generelt er mangelfull og en oppskrift på brenneslemjød som garanterer eksplosjon. Å lage likør og dram er enkelt, men når du ikke har fått med deg at hasselnøttlikør best lages på hvite, umodne nøtter, burde han ha droppet også den oppskriften. Og så var det botanikken, da og hva blomster heter... Her tipses det om å bruke «malveblomst», er det kattost (Malva spp.) han mener? Ikke godt å si. Det er vondt å si det, men denne boka er dessverre et eksempel på at selv om du er ung og entusiastisk, er det ikke alltid smart gi ut en kokebok. Vent til du vet hva du snakker om ... Dette er jo en advarsel mange gjerne hadde gitt til den yngre utgaven av seg selv med henblikk mange områder av livet, men du trenger altså ikke å lete opp denne boka på et antikvariat (den er vel ikke lenger til salgs). Er du nysgjerrig, lån den evt. på biblioteket. Og om forlaget vurderer å trykke den opp på ny; husk kvalitetskontrollen! Og be ombrekkeren huske at dere skal lage en bok folk skal bruke og ha i bokhylla si og ikke en powerpointpresentasjon. Soppkokeboka, derimot, den må dere gjerne utgi på ny, den er mye bedre enn det meste forsøksvis tilsvarende som er utgitt etter den!

Jeg har noen meter med kokebøker, men det er alltid plass til en fin til! Må nok innrømme at de fleste er bla- og kosebøker, men her er noen jeg faktisk bruker. Rekkefølgen er (litt) tilfeldig. ;-)