En ytterst grundig gjennomgang av bakgrunnen og forutsetningene for den nærmest økonomiske religiøsiteten som har preget store deler av verden og i alle fall dominant i tiden etter WW2. Keynes, Hajek, Friedman og andre blir lupelest og samtidigheten og sammenhengen i Norge mellom ungdomsopprøret, statsbæringen til AP og ulike behov for fornyelse blir tydeliggjort. Tildeling av den økonomiske minnneprisen til Alfred Nobel som ble gitt til 13 liberalistiske økonomer i perioden 1974-99 er av svært stor betydning for Chicago-skolens misjonering og nedslagsfelt. Bretton Woods-samarbeidets sammenbrudd og Richard Nixons oppløsning av gullstandarden er på det internasjonale området stegene fra tyngdepunktet nasjonal kapitalkontroll til utvikling mot den diffuse internasjonale kapitalmakten. I Norge er det fra først av en svært isolert beundring av Hajek og andre profeter - en beundring som imidlertid brer seg mens det skjer en slags samtidighet av fenomen og bevegelser som effektvis kan virke paradoksal, men som korrelerer i tid og får endringer til å dra i samme retning. Innset er også god til å illustrere nyanser i ulike maktpersoners overbevisningsmessige tilhørighet i voksen alder ved å vise bl a til deres oppvekst og egenerfaring med konsekvenser av politikk og styring. Den historisk-biografiske lesemåte av skjønnlitteratur har her slik fått sin sakprosa-pendant. Den svake motstanden mot liberaliseringen og nyliberalismen i Norge skyldes et tydelig samvirkearbeid mellom sosialdemokratiet og høyresiden i norsk politikk. DNA hadde i sin midte og sin ledelse i flere ti-år personer som la grunnen for det vi har idag som bl a har ført mot Thomas Pikettys beskrivelse av akkumulasjon av global økonomisk makt på ekstremt få hender - en tilstand som står klart i motstrid til ideene om sosial rettferd og fordelingspolitikk som demokratiet skulle sikre. Jern-triangelet Sosialøkonomisk institutt, Finansdep. og Norges Bank blir supplert med ledere i statsforetak, i parti og regjering - svært mange sosialdemokratiske "modernister". Det er "den innrammede kapitalismens" sammenbrudd på 1970-tallet og det europeiske grepet av det som på sett og vis er konsepsjonsstedet for sosialdemokratiets begynnende fall, dvs at nasjonalstatsideen med et demokratisk fundament i alle fall nær et halvt hundreår har blitt ekstremt utfordret av den transnasjonale kapitalismens evige konkurranse- og vekst-dogme. Politikkens og statens makt utfordres fortsatt og korona har delvis økt dens legitimitet slik kriser fører til at kapitalistene roper på hjelp fra staten og folket mens de ellers samler i lader og trekker stigen opp etter seg og i kriser viser sin svært tydelige midlertidige overlegenhet og konkurransedyktighet. Slik påkalles nye krefter og løsninger på det krevende feltet samfunnsmessig styring der økonomisk kunnskap og forståelse vil måtte fornyes for å nå mål utenfor økonomien, dvs innenfor politikk som har med mennesker og menneskelig virke å gjøre der noen utvalgte har fått fullmakter som demokratiet skal sikre kontrollen ved. Nettopp denne ivaretakelsen av fullmaktene er noe av det det Innset belyser.