Marikken og Junibakkens Pims

av Astrid Lindgren (forfatter) og Ilon Wikland (illustratør).

Damm 1976 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.93 (14 terningkast.)

126 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra forlaget

Der Marikken er, skjer det alltid noe spennende. En dag balanserer hun på skoletaket. Så vinner hun i pengelotteriet, og hva hun bruker pengene til kan du lese i denne boka. Lillesøster Lisabeth, Junibakkens Pims, er selvfølgelig også med på mange av Marikkens gale påfunn.

Bokdetaljer

Forlag Damm

Utgivelsesår 1976

Format Innbundet

ISBN13 9788251792547

EAN 9788251792547

Serie Damms beste barnebøker

Språk Bokmål

Sider 192

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

2 9 3 0 0 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Nick siterer Marikken og Junibakkens Pims av Astrid Lindgren (side 244)

21:39, 15. mai 2013 2 har det som favoritt.

– Gråt alt du orker, du, sier Alva. – Gråt ut alt sammen og glem det etterpå, ellers kan du få vonde drømmer av det.
Og Marikken gråter lenge. Men til slutt er det ikke mer gråt igjen i henne, bare et underlig tomrom som kjennes godt.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Nick siterer Marikken og Junibakkens Pims av Astrid Lindgren (side 7)

21:01, 15. mai 2013* Ingen har det som favoritt.

– Jeg kjenner det er liv i meg, sier Nilson av og til. Det er når han er glad og lystig.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Nick siterer Marikken og Junibakkens Pims av Astrid Lindgren (side 219)

21:26, 15. mai 2013 Ingen har det som favoritt.

Jeg er en hedning, Marikken, det har jeg alltid vært. så jeg har ingen Gud å be til. Men det har kanskje du, da må du be for Abbe. Min virrepære her hjemme ber naturligvis hele dagen, men det blir liksom ingen greie på det. Og jeg tror at han kanskje vil høre mer på et uskyldig barn som deg. Du trenger forresten ikke be så mye. Bare spør ham hvordan han tror Emil Nilsson på Kveldsro får det dersom Abbe blir tatt fra ham. Hva slags hjem skal det bli uten Abbe, spør om det! Og så haster det.

Din på forhånd takknemlige
E.P. Nilsson

PS. Hvis Abbe dør, akter jeg å henge meg. Men det trenger du kanskje ikke fortelle, jo forresten, gjør det!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Nick siterer Marikken og Junibakkens Pims av Astrid Lindgren (side 8)

21:01, 15. mai 2013* Ingen har det som favoritt.

– Du er ikke riktig klok, Marikken, sier Lisabet.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Nick siterer Marikken og Junibakkens Pims av Astrid Lindgren (side 10)

21:13, 15. mai 2013* Ingen har det som favoritt.

– Du må ikke tro det hørest når det kommer en kannibal, forklarer Marikken for Lisabet som bare er fem år og ikke skjønner stort. Han kommer listende, så stille, så stille, i jungelen der det går en misjonær, og guff - så tar kannibalen seg en jafs, før misjonæren har hørt så mye som en lyd.
Lisabet grøsser. Det er fælt å oppføre seg sånn mot en misjonær som intet ondt har gjort.
– Den kannibalen, han kommer nok aldri til himmelen, tror Lisabet.
– Nei det kan du bite deg i nesa på at han ikke gjør, forsikrer Marikken. Lisabet nikker fornøyd. Men så begynner hun å tenke.
– Jo det gjør han likevel, den eklingen, sier hun til slutt.
– Hva gjør han? spør Marikken.
– Kommer til himmelen, jo, for han har jo misjonæren i magen, og misjonæren må komme til himmelen, skjønner du ikke det?
Det innser Marikken også, og de blir enige om at det er kultent av kannibalen å lure seg inn i himmelen på en sånn innful måte.
– Men bare vent til Gud får vite hva han har gjort, sier Marikken truende.
– Pilutta han, da fyker han ut igjen, sier Lisabet. Og så blåser de i kannibalen. En dag som i dag har de sannelig annet å tenke på.