Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Lorca er blitt ståande som Spanias største lyrikar og dramatikar i det tjuande århundre. I denne antologien finn vi eit utval dikt frå samlingar som ikkje har vore tilgjengeleg på norsk tidlegare.
Omtale fra forlaget
Lorca er blitt ståande som Spanias største lyrikar og dramatikar i det tjuande århundre. I denne antologien finn vi eit utval dikt frå samlingar som ikkje har vore tilgjengeleg på norsk tidlegare.
Forlag Samlaget
Utgivelsesår 1996
Format Heftet
ISBN13 9788252147124
EAN 9788252147124
Serie Samlagets gjendiktingar
Språk Nynorsk
Sider 172
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Nei, nei; eg anklagar.
Eg anklagar samansverjinga
mellom desse aude kontora
som ikkje kringkastar dødens smerte,
som viskar ut skogens lover,
og eg byr meg sjølv fram som føde for dei samanstua kyrne
når brøla deira fyller dalen
der Hudsonelva rusar seg på olje.
LANDSBY
Øverst på det nakne fjell,
et Golgata-kors.
Klart vann
og hundreårige oliventrær.
I trange streder
tilhyllede menn,
og på tårnene
svingene værhaner.
I evighet
svingende.
O, fortapte landsby
i sorgtunge Andalucia!
DE PROFUNDIS
De hundre elskende
sover for alltid
under den tørre jord.
Andalucia eier
lange, røde landeveier.
Córdoba, grønne oliventrær,
hvor hundre kors kan skjæres inn
til deres minne.
De hundre elskende
sover for alltid.
OVERFALL
Død ble han liggende igjen på gaten
med en dolk i brystet.
Ingen dro kjensel på ham.
Mor.
Hvordan den skalv den lille lykten
i gaten!
Det var i grålysningen. Ingen
turde nærme seg hans øyne,
vidåpne mot den barske vind.
For død ble han liggende i gaten
med en dolk i brystet
og ingen dro kjensel på ham.
Han var en andalusisk dikter og dramatiker som ble myrdet av Francos fascister i 1936...
Hans produksjon var sensurert helt til Francos død i 1975...
Han kalte seg kosmopolitt og var stort sett bare opptatt av kunst. Men det var borgerkrigens tid, og han hadde skrevet en ballade om den spanske sivilgarden.
Skallene er av bly,
og derfor gråter de aldri.
Med lakkstive sjeler kommer
de ridende landeveien.
Nattlige pukkelrygger
som påbyr, hvor de enn kommer,
den mørke gummiens taushet
og redsel så fin som sand.
En liste for meg selv, men jeg tar likevel imot innspill, særlig nyere poesi.