Lystlegen

skandaleforskeren som satte strøm til sinnet og åpnet døren for fremtiden

av (forfatter), Lars Nygaard (oversetter) og Øyvind Lysebo Ekelund (oversetter).

Spartacus 2019 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.00 (2 terningkast.)

4 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos ark.no

Omtale fra forlaget

I Lystlegen jakter Lone Frank på den fascinerende historien om Robert Heaths storhet og fall, og hennes undersøkelser trekker overraskende tråder til nåtidens hjerneforskning og gir en pekepinn om hva som vil skje i fremtiden. Boken er en sjelden blanding av biografi, psykiatrihistorie, gravejournalistikk og glitrende forskningsformidling.

Bokdetaljer

Forlag Spartacus

Utgivelsesår 2019

Format Innbundet

ISBN13 9788243012271

EAN 9788243012271

Omtalt person Robert Heath

Språk Bokmål

Sider 221

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

0 2 0 0 0 0

Bokomtaler

Spennende populærvitenskapelig forskningsformidling

Lone Frank er en dansk vitenskapsjournalist med doktorgrad i nevrobiologi og en cand. scient-grad i biologi. Hun har skrevet flere fagbøker, bl.a. Mine vidunderlige gener, som ble utgitt i 2010.

Boka Lystlegen kom ut i 2016 og er nå oversatt til norsk. Den har undertittelen Skandaleforskeren som satte strøm til sinnet og åpnet døren til fremtiden. Som forlaget skriver om boka, er dette «en blanding av biografi, psykiatrihistorie, gravejournalistikk og glitrende forskningsformidling».

Historien om Robert Heath som var en pioner i hjerneforskningen og brukte teknikker som i dag letter hverdagen til bl.a. parkinsonpasienter, er både interessant og spennende. Frank setter seg fore å finne ut hvorfor Heath ble glemt og ikke fikk æren for sitt arbeid.

Boka gir innblikk i hjerneforskningens historie, og den stiller viktige spørsmål om hva som er forskningsetisk riktig. Hva er et menneske? Hva er vår personlighet? Hvor mye er det riktig å «justere på», og hvem skal bestemme hvor mye som bør endres?

Et sted i boka har hun denne refleksjonen:

Kan man forestille seg at nevrokirurgien med tiden vil utvikle seg
etter samme mønster som plastisk kirurgi?

Denne kirurgien ble så å si funnet opp i kjølvannet av første
verdenskrig for å reparere sønderknuste krigsveteraner, og lenge var
feltets eneste mål å behandle det abnorme og deformerte. Men det har
som kjent endret seg. I dag overgår den kosmetiske plastiske kirurgien
den behandlende kirurgien klart. Det er en enorm verdensomspennende
virksomhet, der høyt spesialiserte fagfolk forstørrer bryster,
forminsker kjønnslepper og forskjønner det normale i tråd med tidens
mote og kundenes varierende ønsker.

Spørsmålet er om ikke den dype hjernestimuleringen åpner samme brede
dør for nevrokirurgene. Vi lever i en tid der vi ser oss selv som
biologiske maskiner, og i den optikken kan det være vanskelig å se noe
feil i å oppgradere sin medfødte maskinvare.

Vi får følge hennes samtaler med tidligere kolleger og motstandere av Heath, og vi får historiene til pasienter som han hjalp ut av en invalidiserende institusjonstilværelse. Hun leter etter årsaken til at han falt i unåde, og finner forsøk som i dag virker rystende uetiske. Men hvorfor rammet ikke den samme fordømmelsen andre leger som gjorde tilsvarende eller verre forsøk, som for eksempel lobotomi?

På side 122 i boka skriver hun:

Nettopp det personlige er et oversett aspekt når vi snakker om den
vitenskapelige verden. Vi forestiller oss forskningens utvikling som
en langsomt rullende bølge som bare skyller framover ifølge sin egen
indre dynamikk. Mer eller mindre anonyme generasjoner av forskere
bygger tålmodig videre på allerede oppsamlet kunnskap og avdekker mer
og mer av den skjulte virkeligheten, nesten som om det er en
automatikk i det. Men i praksis er det jo individer med særegenheter
og individuelle karaktertrekk som driver utviklingen og bestemmer dens
mange veier og forgreininger. Det er noen som må bestemme seg for å gå
i en bestemt retning til en gitt tid. Noen som må tenke annerledes
eller bryte med tradisjoner for at det skal skje interessante sprang.

Samtidig har hun motforestillinger og ser at kunnskap kan misbrukes. Et annet problem er at bedriftene som produserer utstyr presser på for å få godkjent nye behandlinger hos myndighetene. Dermed blir kliniske utprøvinger satt i gang for tidlig.

Dette er god forskningsformidling i et lettfattelig språk og med en spennende oppbygning. Anbefales!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Vi har alle sammen vent oss grundig til elektronikk og ikke minst til å være helt avhengige av den. Vi bruker telefonene og datamaskinene våre selv om vi vet at de er overvåket av diverse etterretningstjenester. Man kan si at vi allerede lever en eksistens som kyborger - selv om elektronikken ennå for det meste er utenpå kroppen, mens den framover vil flyttes inn under huden.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Ta historien om pasient B, som i 2014 gikk verden rundt i mediene. Denne 59-årige nederlenderen hadde hatt tvangslidelser hele sitt voksne liv, men ble vellykket behandlet med dyp hjernestimulering i nucleus accumbens. Alt gikk uten problemer, og symptomene svant, men etter et halvt års tid oppsto bivirkningen at han fikk sansen for Johnny Cash. Hittil hadde B hatt en svært fast musikksmak som gikk i retning av nederlandsk rock og Rolling Stones, mens han ikke hadde noe forhold til country. Nå måtte han bare høre «The man in black» og levde seg virkelig inn i Cashs sanger.

Pasient B opplevde en endring i seg selv som er dyptgående, men som samtidig kan slås av og på. Dragningen mot Cash og hans univers avtar nemlig og gir igjen plass for Rolling Stones så snart batteriet til stimulatoren er tomt eller ledningen blir ødelagt. Og dette av-og-på-fenomenet gjelder ikke bare musikksmaken hans, men også for det man kan kalle egentlige personlighetstrekk. Den samme gruppen ved Academisch Medisch Centrum i Amsterdam, som opererte B, beskriver i en artikkel hvordan to andre pasienter med tvangslidelser forvandler seg i takt med parameterne på stimulatoren sin. Så snart strømstyrken kommer litt for høyt opp, blir begge preget av en kraftig forsterket følelse av selvtillit og en impulsivitet de tidligere ikke har opplevd.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket