"Leas sønner" (1 og 2) av Ralph Giordano forteller i hovedsak om jødinnen Lea, hennes ariske mann Alf og deres "halv"-jødiske barn. Det starter med tilbakeblikk et par generasjoner. Det gjorde det litt tungt å komme igang, men det ble veldig interessant lesing etterhvert. Og forhistorien fulgte jo familien i stor grad framover.
Leas sønner er født like før 1925 og er faktisk barn da Nürnbergforordningene kommer allerede i 1933. Restriksjonene for jødene allerede da var starten på problemene for familien.
Vi får en inngående skildring av hvordan familien stadig sterkere får føle dette på kroppen bla gjennom grusom tortur, og det blir stadig vanskeligere for denne blandede familien å holde sammen. Det blir konflikter som virker uløselige innad i familien.
Familien møter tyskere som er villige til å ofre mye - også livet - for å hjelpe dem. Men i stor grad ser familien på de fleste som "tyskere". Hvem har latt seg lokke av nazistenes ideologi? I mange tilfeller er det vanskelig å føle seg trygg. Det føles riktig at det fremheves at det var mange tyskere som ikke var nazi-vennlige.
Det er en grufull skjebne familien får i krigens siste dager, men det er lyspunkt...
Det mest interessante i "Leas sønner" er kanskje sønnens Romans skriverier under krigen og hans refleksjoner ETTER krigen. Han grubler mye over GJENGJELDELSE kontra FORSONING i forhold til den vanlige tysker. Dette må ha vært et nesten uutholdelig spørsmål for mange av de som overlevde krigens verste grusomhet.
Roman fikk store kvaler angående dette i forhold til noen av nazistene som hadde utført grusomme handlinger mot hans egen familie. Dette var nesten ikke til å mestre!
Og hva med tyskere som ikke var direkte nazi-vennlige, men som "bare så på"??
Familien har lite jødiske tradisjoner. Roman får store anfektelser i forhold til sin gudstro. Var Gud allmektig- kjærlighetens Gud? Var det gitt MENNESKET SELV å avgjøre å gjøre det onde eller la være? I såfall, var Gud da bare ansvarlig for det gode som skjedde, mens mennesket selv var ansvarlig for det vonde de gjorde? Hva med den allmektige, kjærlige Gud da?
Jeg gav bøkene en femmer, for det er en inngående og sansynligvis realistisk historie vi får her. Det var ganske spesielt å lese bøkene i disse Mai-dagene da vi markerer at det er 70 år siden 2. verdenskrig sluttet, med all den ettertanke det nok har ført til for mange. Boken burde leses av mange i den oppvoksende slekt.
Boken har minus-sider etter mitt syn. Den var litt tung å komme i gang med, men den ble raskt mere aktuell og interessant. Innholdet varierer veldig mye i kvalitet etter mitt syn. Teksten var ganske omstendig og tung til sine tider. Skyldes det forfatter eller oversetter? Det var også masse geografiske detaljej som føltes noe unødvendige.
Det er sikkert ikke mange norske lesere som sitter med detaljkunnskaper om tyske byer og gatenavn/distrikter der. Det var også endel gjentakelser, men OK....
Men min kritikk her tilsier at bøkene kunne vært noe forkortet.
MEN BØKENE ANBEFALES!

Oversikt over alt jeg har lest i 2009