Kristi alternativ til kommunismen

av (forfatter).

Norsk forlagsselskap Oslo 1947 ib/ nb.no web

1 bokelsker følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos ark.no

Bokdetaljer

Forlag Norsk forlagsselskap Oslo

Utgivelsesår 1947

Format ib/ nb.no web

Språk Norsk

Sider 310

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

denne juvelsmykkede Bambino ( prosesjonsfigur ) og de sultne barn
er symbol på hva vi har gjort ved å anbringe en kostbar uniform
av stolte katedraler og kirker omkring Kristus,

mens vi ikke har rørt ved den fundamentale urett i det menneskelige
samfunn som gjør at Kristus fremdeles hungrer i de arbeidsløse
og besittelsesløse.
Å mette ham i det moderne samfunn ville bety å slå til ved røttene
av det system som tillater de få å samle og eie det som var bestemt
for alle.
Intet mindre ville tilfredsstille Kristi sult og selvaktelse.

I denne lignelse blir religion og sosial gjenoppbygging ett.
Kristus stadig inkarnert i menneskelig nød. (...)

et konkurransens samfunn sender oss i retning av det å skape ofre.

..hvis Jesus er identifisert med verdens sult, så er han også
identifisert med den synd som resten av oss begår, som ansvarlige
for sulten. Han er dermed korsfestet dobbelt: dypt i de fattiges
sult og enda dypere i vår synd som lar sulten vedvare.

..hvordan kunne de ta del i fellesmåltid med Mesteren og avslå å ta
del i fellesmåltid med sine brødre? ..uten å forråde sakens mening.

..er det ikke nettopp dette som er hendt i 'kristendommen' -- vi er
villige til å motta fra Kristus, men ikke villige til å dele med
våre søsken?

.."Og alle de troende holdt seg sammen og hadde alt felles,
sine eiendeler og sitt gods solgte de og delte ut til alle ettersom
noen hadde trang til, og idet de samdrektig hver dag stadig søkte
templet og brøt brødet hjemme,nøt de sin mat med fryd og hjertets
enfold, idet de lovet Gud og hadde yndest hos hele folket"

"Men den hele flokk av dem som var kommet til troen, hadde ett
hjerte og én sjel, ikke én sa om noe av sitt gods at det var hans
eget, men de hadde alt felles ... og der var stor nåde over dem alle.
..alle som eide akrer eller hus solgte dem og bar frem verdien.. og
det ble delt ut til enhver, ettersom han hadde trang"

(Apostlenes Gjerninger kap. 2 og 4 )

det merkverdigste samfunn som hittil har eksistert i vår verden:
Guds rike på jord i miniatyr. ... denne indre enhet blomstret frem
i sitt naturlige resultat, en ytre enhet... denne enhet løp
tversover rase og grenser.. ingen forskjell på det åndelige og
det materielle, det hellige og det verdslige.

Det var en kommunisme forskjellig fra Russlands: i dette at
(1) den var frivillig
"var ikke åkeren din så lenge du hadde den, var den ikke i din makt
da den ble solgt?" ...
-(2) den hadde en åndelig, ikke en materialistisk grunnvoll

-(3) Metoden som frembragte den, var klasseløs kjærlighet, og ikke
klassekrig.

Dette slags samfunn holdt seg gjennom den tidlige kristne kirke. ..
Justin og Tertullian sa: "Vi har alle ting felles unntatt våre hustruer."
/

.."Siden den private eiendom ble opprettet, har den bragt inn i verden
rettssaker, fiendskap, stridigheter, krig, opprør, synd, urett, mord --
som vil forsvinne igjen når den fjernes."

Men den første kommunisme slo feil, først fordi den var en kommunisme
bare i forbruk, ikke også i produksjon. ..da de kristne i Jerusalem
knapt produserte noe, ble de snart fattige, og de andre menigheter
måtte foreta innsamlinger til "de fattige hellige".

For det annet, fordi den ikke fikk tak i hele den sosiale samfunnsorden.
Det samfunn de var nødt til å leve under, var hedensk og konkurrerende.
..de forble en liten gruppe i denne ødeleggende samfunnsorden.

På den tid da det religiøse fikk kontroll over det sosiale system,
hadde de forandret kristendommen, så den ikke var til å kjenne igjen.

Den var nå konkurrerende og tilegnende [kapitalgrådig] og blandet
med krigsånden. Kirken var begynt å klippe istedenfor å dele.
Egenkjærligheten gjorde seg igjen gjeldende.

..vi må gjenvinne den opprinnelige ånd og høste lærdom av dette
uheldige forsøk.

(..)

bokmerke hos nb.no

kursorisk/detalj: mer om prosesjonsfigur

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket