Krig og erindring. Bd. 3

Paradis-ghettoen

av (forfatter).

Gyldendal 1989 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.40 (5 terningkast.)

22 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis!

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Avslutningen på trilogien om en amerikansk families skjebne og innsats på alle verdens krigsskueplasser.

Bokdetaljer

Forlag Gyldendal

Utgivelsesår 1989

Format Heftet

ISBN13 9788205186224

EAN 9788205186224

Omtalt tid 1939-1945

Språk Bokmål

Sider 277

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

0 2 3 0 0 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Med hensyn til at verden ikke er virkelig, så
spør jeg alltid ydmykt: 'Sammenlignet med hva?'

Godt sagt! (5) Varsle Svar

I motsetning til Auschwitz er det egentlig ikke noe hemmelig
ved Theresienstadt.
Den tyske regjering har endog anstrengt seg for å gjøre kjent,
gjennom nyheter og fotografier, "Paradis-ghettoen" i den
tsjekkiske festningsbyen Terezin nær Praha,
hvor Berel nå hører at hans fetter er sperret inne.

Denne avvikende, nazi-garanterte havn for jøder, som også
kalles Theresienbad, er nesten legendarisk i Europa.

Jøder med innflytelse eller midler prøver fortvilt å bli
sendt dit. Gestapo mottar veldige summer for å selge dem
romslige Terezin-leiligheter med garantert legetilsyn,
hotellservice og levering av mat resten av livet.

Jødiske ledere fra enkelte større byer blir sendt dit når
sykdom, sult og forflytning "østover" har utradert deres
samfunn. Halvjøder, verdige gamle, anerkjente kunstnere og
vitenskapsmenn, og dekorerte jødiske krigsveteraner bor i
denne byen med sine familier.
Privilegerte jøder fra Nederland og Danmark havner også der.

Bilder i europeiske aviser og magasiner viser disse heldige
jøder, som man tildels kjenner igjen navnet eller ansiktet på.

Alle bærer gule stjerner, der de sitter og slapper av på små
kaféer, hører på foredrag og konserter, arbeider tilfredse på
fabrikker eller i butikker, spaserer i en blomstrende park,
overværer en opera eller teaterforestilling, er tilskuere på
en fotballkamp, sitter i sine bedesjal under gudstjenesten i
en velutstyrt synagoge, eller endog danser i overfylte små
nattklubber.

Utenfor det nazistiske Europa er informasjonene om stedet
tendensiøse og sparsomme, men dets eksistens er kjent gjennom
positive Røde Kors-rapporter. Europeiske jøder som ennå ikke
er sendt "østover", ville med glede bytte plass med Aaron
Jastrow og betale alt de eide for den handelen.

Et slikt komfortabelt tilfluktssted for jøder midt i et Europa
oversvømmet av antisemittisk propaganda og krigens påkjenninger,
har naturligvis utløst harme -- Dr. Goebbels har gitt uttrykk
for dette i en tale:
...Mens jødene i Terezin sitter på kafé og drikker kaffe og
spiser kaker og danser, må våre soldater bære alle lidelser
og forsakelser for å forsvare fedrelandet...

Det mangler ikke på antydninger i nøytrale og allierte land
om at Theresienstadt bare er en Potemkin-kulisse, et kynisk
show satt i scene av nazistene -- derfor er tyske Røde Kors-
representanter blitt invitert til selv å ta stedet i øyesyn
og har offentlig bekreftet eksistensen av dette merkelige
tilfluktssted.
Tyskerne hevder at jødiske leirer i "øst" alle er som Theresien-
stadt, bare ikke fullt så velutstyrte. Dette har Røde Kors og
verden deres ord på.

Det er ikke mange amerikanske jøder i Theresienstadt, eller i
det nazistiske Europa overhodet. De fleste av dem flyktet før
krigen. Med hensyn til de få som er igjen, overlever noen ved
hjelp av innflytelse, anseelse, rikdom eller hell. Noen er
gått i dekning og prøver å klare seg gjennom krigen på den
måten.
Andre er allerede blitt gasset i Auschwitz, og deres amerikanske
borgerskap er bare blitt en nytteløs hån. Natalie, hennes onkel
og hennes barn er havnet i Paradis-ghettoen.

/

Det nasjonalsosialistiske Tyskland synes å representere noe nytt
i menneskehetens historie. Dets røtter var gamle, og jordbunnen
var gammel, men det var en mutant. I den gamle verden var Sparta
og Platons tenkte republikk bare som svake forvarsler.

Til tross for Hitlers fyldige lån fra Lenin og Mussolini holder
ingen moderne politiske sammenligninger. Ingen filosof fra
Aristoteles til Marx og Nietsche forutså noensinne noe slikt,

ingen gav noen beskrivelse av menneskenaturen hvor dette kunne
passe inn. Det tredje rike kom inn i historien som en
overraskelse. Det bestod bare et dusin år. Nå er det borte.

Fremdeles roter og graver historikere, samfunnsforskere og
politiske analytikere i den veldige ruinhaugen av hittil ukjente
fakta om menneskets natur og samfunn som det etterlot seg.

Vanlige mennesker foretrekker å glemme det: en skitten,
tolv år lang episode i Europas forfall, som man gjør best i å
feie under teppet. Vitenskapsmenn stapper det inn i en eller
annen akademisk bås: (...) boklige merkelapper uten ende,
utbrodert i store tunge bind.
Ingen forklarer egentlig Det tredje Rike.

Det nasjonalsosialistiske Tysklands illevarslende røde flekk
på hele menneskeheten, en flekk som ennå sprer seg og ennå
forvirrer, er ennå det fundamentale problem for menneskeheten
i dag. Selv om det stadig stikkes under stol.

Theresienstadt kaster lys over det, fordi Paradis-ghettoen,
i motsetning til Auschwitz, ikke er ufattelig. (...)

Den var et bedrag. En stor regjerings ressurser ble satt inn
og dermed virket det.
Natalie Henrys beste håp om å overleve med sitt barn lå
merkelig nok i denne enorme svindelen som tyskerne satte så
omhyggelig i scene.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

For Hitler og hans få fortrolige
var det aldri tvil om at hensikten var å drepe
hver eneste jøde i Europa --
og hver eneste jøde i verden etter hvert som
den tyske dominans økte.

(..) Det finnes lite bevis svart på hvitt --
Hitler undertegnet neppe noe papir, men at det
kom ordre fra ham om å gjennomføre hans
trusler i Mein Kampf, synes selvinnlysende.

Visse gammeldagse begreper i verden utenfor Tyskland
skapte vanskeligheter:
barmhjertighet, rettferdighet, alle menneskers rett
til liv og trygghet,
avsky mot å drepe kvinner og barn, osv.

Men for nasjonalsosialistene var krigens natur
å drepe, ...definisjonen på fienden ble avgjort
av regjeringen.

At jødene var Tysklands største fiende, var kjernepunkt
i nasjonalsosialistisk politikk.
Dette var årsaken til at avgjørende krigsmidler
fortsatt ble brukt til å myrde jøder
selv da Tyskland i 1944 var begynt å bryte sammen.

For den kritiske militære hjerne hadde dette ingen mening.

For lederne som den tyske nasjon lidenskapelig fulgte
til det siste, hadde det en absolutt mening.

I det siste testamente som Adolf Hitler skrev før han
blåste ut hjernen sin i Berlins bunker, skrøt han av sin
"menneskekjærlige" utryddelse av jødene --
han brukte det ordet --
og formante det beseirede tyske folk å fortsette med
å drepe dem.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Her er alle mine favorittbøker som jeg kan lese om igjen og om igjen og om igjen....


Godt sagt! (1) Varsle Svar

Andre utgaver