Kors og kårde
Marta Steinsviks liv og virke 1877-1950
av Ingeborg Solbrekken (forfatter).
Vidarforlaget 2012 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Denne boken tar for seg Marta Steinsvik liv og virke, og tegner samtidig et bilde av hundre år i norsk kultur- og åndshistorie. Med litteraturliste.
Omtale fra forlaget
Skal man forstå hva som foregikk i det offentlige ordskiftet i Norge i første halvdel av det 20. århundret, er forfatteren, teologen, egyptologen, oversetteren og språkviteren Marta Steinsvik (1877-1950) ikke til å komme forbi. Biografien om henne tegner et bilde av hundre år i norsk kultur- og åndshistorie. Gjennom rettssaker, i skrift og tale utfordret hun mannskulturen hun opplevde at hersket i psykiatrien og medisinen, i retts- og fengselvesen og i skolesystem. I 1921 talte hun som første norske kvinne fra prekestolen under en gudstjeneste. Hun refset mishandlingen av landssvikfanger, psykiatriens selvrettferdighet og dyremishandling. En ulykkelig kjærlighet til Rudolf Steiner bidro til at hun i 1910 ble tvangsinnlagt på Gaustad Asyl og diagnostisert av overlege Johan Scharffenberg som kronisk sinnssyk.
Bokdetaljer
Forlag Vidarforlaget
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788279901082
EAN 9788279901082
Omtalt tid 1900-1945 1800-tallet
Omtalt sted Norge
Omtalt person Marta Steinsvik
Språk Bokmål
Sider 655
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
1 0 0 0 0 0Bokomtaler
Veldig interessant biografi om ei bemerkelsesverdig og stridbar dame. Litt vel detaljert til tider, men det er såpass mykje norsk historie og kulturhistorie at det er verdt lesinga. Og mykje nytt for meg: Marta Steinsvik var den første som omsette fleire sentrale verk til landsmål og ho var ein sers aktiv, omdiskutert og kjent debattant i og også utanfor Norge. Ho engasjerte seg m.a i overgrep mot psykatriske pasientar og i landssvikoppgjeret der ho i ettertid har fått rett i at det foregjekk omfattande mishandling og valdtektar av landssvikdømte i norske fengslar.
Ukult ukalkulerbar Kranglefant?
Hvorfor ble aldri Marta S (f.1877) etablert fanebærer og
riksmeningsmann, spurte NRK ved Marta Norheim. >
Altfor uberegnelige, selvstendige meninger til å kunne tåle
offentlig fremføring?
Ikke greit nok sorterbar i bekveme bortsorterings-bokser?
"..svimlande tempo: Ho fødte fem barn, omsette bøker,
skreiv artiklar, studerte egyptologi og teologi,
talte legestanden, rettsvesenet og kyrkjelege autoritetar
midt imot.
Skilsmisse. Forelska seg i Rudolf Steiner, som ho seinare
tok avstand frå. Vart diagnostisert som gal
av Johan Scharffenberg på uklåre premissar.
Elska Olav den heilage men hata den katolske kyrkja.
Første kvinne som talte i ei norsk kyrkje, det var i 1917.
Æresmedlem i Oslo Hjelpemisjon.
Takka nei til å vere med på utgravingar i Egypt.
Kunne mellom anna lese gamalegyptisk, koptisk, hebraisk,
arameisk, sanskrit, i tillegg, naturlegvis til fransk, tysk
og engelsk.
Berre for å nemne noko av det mest sentrale i dette livet.."
Marta Steinsviks anklageskrift 'Frimodige ytringer' tok
opp vrangheter ved rettsoppgjøret etter Quisling & co, samt
tilgrensende emner.
Hun anklager nordmenns sans for sterke forenklinger i
forbitrede rettsoppgjør, og ytrer seg frimodig --
et nb.no dokument som fikk omtale akkurat her >
Bokomtale på sistnevnte emne :>
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Øystein L siterer Kors og kårde av Ingeborg Solbrekken (side 25)
15:40, 6. oktober 2019 Ingen har det som favoritt.
Mange foreldre trodde at lesing av fabler og folkeeventyr ville føre til fritenkning og gjøre barna til hedninger.
( I forbindelse med Peter Andreas Jensen utgave: Læsebok for Folkeskolen og Folkehjemmet i 1863.)
Øystein L siterer Kors og kårde av Ingeborg Solbrekken (side 105)
22:02, 29. september 2013 Ingen har det som favoritt.
Det hersker en god del uvitenhet om hva landsmålet betød for begivenhetene rundt 1905... I den norske naturen fantes det, ifølge diktere som Garborg og Vinje, en gjengrodd inngang til en dypere forståelse av nasjonens identitet og sjel. Ivar Aasens arbeid med å skape et landsmål, og senere dikterens bruk av dette, bidro til å stake ut veien for en slik metaforståelse av norsk identitet. Uten en slik bevissthet hadde Norge neppe kunnet bli en selvstendig nasjon. Arne Garborg var inne på dette...
Øystein L siterer Kors og kårde av Ingeborg Solbrekken (side 244)
20:24, 12. april 2020 Ingen har det som favoritt.
Tap av sosial status og utestegning fra det gode borgerskap var en tung belastning for Marta. Samtidig bidro nok en slik utelukkelse til at hun ble mer fristilt fra sosiale konvensjoner. Masken var allerede tapt, hun kunne si og uttrykke hva hun mente. Denne sosiale nedgraderingen var sårende, men den gav samtidig vekstmuligheter.
Øystein L siterer Kors og kårde av Ingeborg Solbrekken (side 209)
12:07, 4. april 2020 Ingen har det som favoritt.
Det fantes ingen egentlige farer ved å oppdage sannheter.
( Dette sitatet handler om spiritisme og er tatt helt ut av sin sammenheng. Jeg synes sitatet kan stå alene og ha allmen gyldighet.)
Øystein L siterer Kors og kårde av Ingeborg Solbrekken
22:12, 15. april 2020 Ingen har det som favoritt.
«Alt kommer til å bli bra, det kommer litt varmere vær igjen». Så besøkte han potetjordet. «Alt liv trenger å bli beroliget,» sa han, mens han satt lenge og så på stjernene. «Selv stjernene trenger det. Jeg sier til dem alt vil bli helt bra. Du skjønner, universet er så lite og Sjelen så stor!»
( Sri Ananda på Tronsfjellet i Alvdal for ca hundre år siden, på sin kveldsvandring om høsten.)
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket