Omtale fra forlaget
Vi nordmenn er et hyttefolk. Men hvorfor bruker vi påskeferien på å gå i motbakke med bakglatte ski? Hvorfor bruker vi sommeren til å sage, spikre, sparkle og male? Er vi født sånn eller blitt sånn? Kort sagt: Hvorfor er vi så knytta til hytta? Journalist og idéhistoriker Magnus Helgerud inviterer oss med på en underholdende reise fra fjord til fjell i hytte-Norge, og på en kuriøs vandring i hyttelivets historie. Underveis møter vi en rekke fargerike karakterer. En hytteeier som forgifter svogeren fordi han tar seg til rette på hytta, milliardærer som sprenger svaberg og bygger ulovlige tennisbaner, og badeleger som tilbyr brennmanet-brenning. Ei svigerinne som ikke tør å kjøpe ny hyttesaks uten å spørre om lov, ei norsk-somalisk jente med en hyttedrøm, og forfatterens bestemor som savner sitt paradis på jord.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2021
Format Heftet
ISBN13 9788203366598
EAN 9788203366598
Språk Bokmål
Sider 324
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketFurupanel med kvister, selvfølgelig. Et grønnbrunt middagsservise fra 1970-tallet ble installert i kjøkkenskapene. Som var av typen lys furu, med kvister. Gamle vin- og konjakkglass ble plassert i et lite barskap, av furu, med kvister, inne i stua. En haug med gamle Agatha Christie-bøker, kjøpt på posesalg ved Porsgrunn folkebibliotek, ble plassert i bokhylla sammen med et gammelt Monopol-spill. En bokhylle av lyst furutre, med kvister.
Å reise på hytta er for mange av oss som å reise i en tidsmaskin. I boden står det malingsspann og spikerpakker fra krigens dager, og en rusten blikkboks med en blackface-figur: en boks med fiberkitt fra 1950-tallet som av en eller annen grunn prydes av en karikert, sort mann med store, røde lepper og et spyd i hånden. Gamle bruksgjenstander av kobber brukes som pynt på kjøkkenet. Det henger noe gammelt ræl på stueveggene som bestemor hengte opp en gang i tiden, noe du aldri i verden ville finne på å henge opp i leiligheten hjemme i byen – du vet, disse vevde løperne i mørke farger, gjerne med et etternavn brodert inn på toppen som ingen egentlig skjønner hensikten med – men her skal det bli hengende. Her er det hellig.
Hytteboka fungerer for mange som en slags familiekrønike, hvor det er plass til alt fra bevis på historiske Yatzy-rekorder, logg over utført arbeid – har beiset baksida på bua og kittet med vinduene på vestveggen – logg over antall overnattinger, rapporter om vær- og føreforhold den påsken den var så vanvittig kaldt, om badetemperaturer den sommeren det var så varmt, og hyllester til det familiære hyttelivet i form av amatørpoesi. Som min mormor skrev i hytteboka på urhytta Rustadstuen for noen år siden, da hun innså at hun nok hadde få hyttesomre igjen:
det er minner her som kan fylle et liv
selv om noen kaller det et pust i siv
Jeg håper og ber
at det blir fler
som kan samle det gode minnet
og finne ro og fred i sinnet