Omtale fra forlaget
Har du noen gang tenkt at nok er nok?
Eline gir opp. Kjæresten, kolleger, venner - ingen er opptatt av det som virkelig betyr noe, de store spørsmålene. Nå er det nok. Hun bestemmer seg for å gå i kloster. Gudstroen får komme etter hvert.
Det at kjæresten ikke ser noe problem med det fjerde bud, blir på et vis den berømte dråpen. Hedre sin far og sin mor? Eline forstår ikke hvordan det er mulig ikke å bli provosert, i det minste nok til å diskutere. Er det virkelig ingen som forstår at vi er blitt uengasjerte flokkdyr som ikke evner å se hva som virkelig betyr noe?
Om forfatteren:
Trine Vollan er forfatter, freelance-dramatiker og filmskaper og underviser ved Nansenskolen på Lillehammer. Hun er utdannet cand.philol. med hovedfag i filmvitenskap ved NTNU. I 2013 debuterte hun med den kritikerroste romanen Stockholm. Vollan bor i Oslo med samboer og to barn.
Forlag Vigmostad & Bjørke
Utgivelsesår 2016
Format E-bok
ISBN13 9788241913266
EAN 9788241913266
Språk Bokmål
Sider 197
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En lettlest bok om en voksen kvinne som i frustrasjon over mangel på mening og det hun forestiller seg som nære og dype relasjoner i livet sitt, bestemmer seg for å gå i kloster. Om hun gjør alvor av dette eller ikke, skal jeg ikke si noe om. Uansett, vi følger hennes gradvise tilbaketrekking fra hverdagslivet og menneskene rundt seg, en tilbaketrekking som riktignok blir forkludret ved at det stadig viser deg å være mennesker som vil henne noe, eller mennesker som likevel betyr noe.
I starten opplevde jeg det som litt vanskelig å få tak på jeg-personen i boka. Men etter hvert kjente jeg mer godhet for henne, og ble litt glad i henne.
Ikke en bok for de som ønsker å få alle svarene eller en konkluderende avslutning. En fin liten sak som kanskje ikke når helt opp, men som likevel føles verdt den lille tida det tar å lese den.
Eline er rastløs og generelt misfornøyd med livet. Samboer Arne, tar så altfor lett på alt i forhold til henne, og venninnene snakker bare om jobb og mennesker Eline ikke kjenner. Jobben som arkitekt begynner også å gå henne på nervene.
Eline må rett og slett bort fra alt. Å gå i kloster må da være en glimrende løsning?
Småmorsom, men også litt irriterende. Slutten kom brått og ga liten mening for min del.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketJeg gikk bort og stilte meg i kø, følte meg helt tom. Som alt, tenkte jeg, tomt, tomt. Hvorfor er det ingen som vil snakke om noe viktig? Politikk? Samfunn? Livet? Hvorfor er jeg omringet av sånne tomskaller?
Herregud så mye vi samler på, tenkte jeg, hauger av ubrukelige ting som vi kjøper fordi de er stilige? Desperate ekorn som soper til oss, lagre for hva? Det er jo ikke designervaser vi trenger om det blir krig. Egentlig eier vi ingen ting tenkte jeg, jeg hadde lest det et sted, at vi bare låner fra fellesskapet, disponerer noen år før andre overtar.