Klæbu seminar
en intellektuelt arnested på bygda 1839-1892
av Birger Sivertsen (forfatter).
Tapir akademisk forlag 2001 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boken forteller om de 53 årene lærerseminaret på Klæbu besto, bakgrunnen for at seminaret ble lagt hit, entusiasmen til foregangsmannen og gründeren Hans Jørgen Darre, slitet, bygnings- og skolehistorien, om lærerne og seminaristene, dagliglivet og avviklingen. Gjennom enkeltskjebner levendegjøres 53 års skolehistorie. Boken inneholder også seminarets "dimmitend" protokoll med navnene på alle 1151 seminarister. har noter og litteraturliste.
Omtale fra forlaget
Birger Sivertsen Klæbu seminar - et intellektuelt arnested på bygda 1839.1892 I "en avsidesliggende fjellbygd . fjernt fra sivilisasjonen" ble et av Norges aller første lærerseminarer grunnlagt. Klæbu, som denne avkroken utenfor allfarvei het, var i 1839 spredt befolket av 800 sjeler. Hit opp . så langt fra de intellektuelle sentraene København og Kristiania som overhodet mulig - kom over tusen unge menn, som hadde tatt mål av seg til å gi allmuen alfabet og dannelse. Klæbu seminar . et intellektuelt arnested på bygda forteller engasjert og kunnskapsrikt om de 53 årene seminaret besto. Om bakgrunnen for at seminaret ble lagt hit, entusiasmen til foregangsmannen og gründeren Hans Jørgen Darre, slitet, bygnings- og skolehistorien, om lærerne og seminaristene, dagliglivet, og til slutt: den meningsløse avviklingen. Dette er ikke en bok bare for spesielt interesserte, men en spennende fortelling om kanskje det mest berømte seminaret i hele landet, som utdannet noen av da-tidens mest kjente lærere og skolepolitikere. To av disse var Ole Vig fra Stjørdal, og Engebret Hougen fra Sel . som noen få år før han begynte på seminaret fortalte om Peer Gynt til P. Chr. Asbjørnsen. Gjennom enkeltskjebner levendegjøres 53 års skolehistorie, og mye av innholdet er helt ukjent for de fleste. Boken inneholder også seminarets "dimittend" protokoll med navn på alle 1151 seminarister. Birger Sivertsen (1953) har utgitt en rekke bøker, blant dem suksessene Mari vassause og den hellige Margareta. Gamle norske merkedager (1997), og For noen troll. Vesener og uvesener i folketroen (2000). Han har dessuten vært medforfatter i mange bøker, de fleste innenfor kultur, by- og bygdehistorie.
Bokdetaljer
Forlag Tapir akademisk forlag
Utgivelsesår 2001
Format Innbundet
ISBN13 9788251916936
EAN 9788251916936
Omtalt tid 1800-tallet
Omtalt sted Sør-Trøndelag
Språk Bokmål
Sider 261
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 1 0 0 0 0Bokomtaler
Jeg lånte «Klæbu seminar et intellektuelt arnested på bygda, 1836 – 1892» fordi jeg skulle sjekke en enkelt opplysning – og endte med å lese hele boken. Lærerhistorie interesserte ikke meg, trodde jeg.
Men du verden så feil jeg tok. Bokens utgangspunkt er overgangen mellom omgangsskolen, da ufaglærte lærere gikk fra gård til gård og holdt skole i noen uker, og den faste skolen. Med fast skole for allmuens barn økte behovet for utdannete lærer dramatisk. Asker hadde allerede fått sitt seminar (datidens ord for lærerskole), men hvor i landet skulle andre seminarer plasseres. Det måtte i hvert fall ikke være i byene, der fantes altfor mange fristelser som kunne distrahere de unge mennene (seminaret var kun for menn, må vite, kvinner ble ansett å ikke ha den nødvendige mentale og legemlige kapasiteten for slik lærdom). Det ble en årelang kamp mellom lokale krefter og sentrale myndigheter, både om plassering og statlige økonomiske bevilgninger. Departementet ønsket å prioritere Asker, like utenfor hovedstaden (en fortsatt toppaktuell problemstilling). Den håndskrevne korrespondansen mellom bygdas menn og departementet går over år.
Klæbu fikk til slutt sitt seminar, ikke minst takket være den dyktige og engasjerte presten, Hans Jørgen Darre. Og det blir virkelig et intellektuelt arnested, med engasjerte og dyktige lærere, hardtarbeidende elever og et åpent debattmiljø.
Boken gir interessante tidsbilder fra denne viktige epoken i Norges historie. Vi får innblikk i aktuelle fagområder, byggeskikk, mat, kvinnesyn og ikke minst kristendommens dominerende rolle. Stillingen som seminarbestyrer og sogneprest ble i mange år innehatt av én og samme person. Man kom ikke inn på seminaret uten å være konfirmert, og for grundtvigianere (en retning som sto sterkt i Klæbu) var det svært vanskelig å få jobb. Vi hører om en seminarist som får lærerjobb i Kvikne. Han mistrives og søker stadig andre poster, men blir avvist hver gang til tross for den store lærermangelen. Det hadde blitt kjent at han var grundtvigianer; rene yrkesforbudet altså. I boken fortelles historien om opprinnelsen til Ibsens Peer Gynt, her var også en Klæbu- seminarist inne i bildet.
Høyere utdannelse var lukket for kvinner. Først i 1878 får jenter adgang til middelskolen (realskolen i min ungdom) og i 1882 anledning til å ta eksamen artium (videregående skole). Det juridiske, medisinske og teologiske studium åpnes for kvinner i 1883. For omkring hundre og femti år siden!
Og opplysningen jeg skulle sjekke? Blant klæbuseminaristene fantes en mann som var blant de aller første søkerne til diakonisseanstalten i Kristiania, den første sykepleierutdannelsen, og etter all sannsynlighet den første mannen. Diakonisseanstalten ble etablert i 1868 og ledet av prestedatteren Cathinka Guldberg. Men kjønnsrollene var sementerte, og Knut fra Møre fikk ikke sin drøm oppfylt; det skulle gå mange år før menn kunne bli diakoner og sykepleiere.
Det er i det hele tatt interessant å se hvor mange likhetspunkter det er mellom lærerutdannelsen og sykepleierutdannelsen i den første tiden. Hvor mange felles tradisjoner disse to yrkesgruppene har.
Dette var en fin overraskelse og en bok jeg kan anbefale – ikke bare for «spesielt interesserte».
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketBokelskere som følger boka
1 bokelsker følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket