Omtale fra forlaget
Forlag Manifest
Utgivelsesår 2025
Format Innbundet
ISBN13 9788283421996
EAN 9788283421996
Språk Norsk bokmål
Sider 140
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Denne boken kan leses som et svar på boken "Landet som ble for rikt" av Martin Beck Holte. Å lese disse bøkene i sammenheng, kan gi en god oversikt over argumentasjon som springer ut av nyliberalismen (Holte) og argumentasjon til fordel for en sterk velferdsstat (Inset).
Boken er lett å lese, men blir til tider litt flåsete. Etter min mening er ikke dette nødvendig. Mange av argumentene står godt på egenhånd. Motsatt ville boken styrket seg på at fremstillingen var mer objektiv med fokus på å veie fordeler og ulemper med de ulike retningene mot hverandre.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDersom man følger nøye med, ser man også at de rike ikke lenger er fornøyde med bare å bestemme over store deler av økonomien. Nå vil de kontrollere demokratiet også.
Forstått på denne måten er ikke Norge først og fremst "landet som ble for rikt". Problemet er heller at vi, i likhet med resten av verden, har fått for mange rike og for stor ulikhet.
Og der de aller fleste ser på velferdsstaten som noe positivt og trygghetsskapende, ser mange rike på den som en form for sløsing – med deres penger. Derfor bruker de rike sin økende makt på å presse fram skatteletter og kutt i velferdsstaten.
Keynes var en sitat maskin av de sjeldne. I en radiotale fra 1942 sa han at "alt vi faktisk kan gjøre, har vi fåd til". Det er en inniktsfull uttalelse, som peker mot at det ikke er penger som setter begrensninger for hva som er mulig. Begrenningene ligger isteden i den fysiske verden, teknologien og arbeidskraften vi har til rådighet. Penger er en sosial konstruksjon.
For samfunnet er styrt, planlagt og regulert. Det kommer vi ikke unna. Var det noe pandemien viste, var det at staten aldri hadde "trukket seg tilbake" i løpet av den nyliberale persioden. Staten var der hele tida, men hadde gått over til å styre på en annen måte, gjennom markedsmekanismer og de mange reguleringene og aktivitetene som må til for at de skal eksistere og fungere. Spørsmålet er derfor ikke om vi skal styre, planlegge og regulree samfunnet, men hvordan vi skal gjøre det og hva vi ønsker å oppnå.
Vi kan velge å skape en bedre velferdsstat, menda kan vi ikke sløse med ressursene. Spesielt ikke de menneskelige.
...kanskje er økonomien mer som et tre: Det er ikke de vakre blomstene og de øverste bladene vi er nødt til å vanne, men heller de store usynlige røttene. Ob bladene , de er viktig for å gjennomføre fotosyntesen, men når de vokser seg for store, kan de skygge for andre. Kanskje må treet til og med beskjæres for at det skal kunne bære frukt?