Omtale fra forlaget
Etter at alle jødene i Stavanger ble arrestert av byens politi i 1942, ble de slettet fra historien. På tross av at de fleste hadde bodd der i tretti år, og var sterkt til stede i lokalmiljøet, la ettertiden et lokk over deres eksistens. Deres liv og virke ble glemt, og de forsvant inn i den anonyme gruppen av "jøder som ble drept av tyskerne", uten noen form for lokal forankring. Hvordan kunne det skje? Kjersti Dybvig lar dem nå tre frem med sine individuelle historier - og tragedier. Forfatteren viser klart hvordan utbredte oppfatninger om jøders menneskeverd spilte inn når de ble arrestert og deportert. Antisemittismen og antijudaismen i lokalmiljøet kommer sterkt til syne, ikke minst i de religiøse miljøene og det lokale politiet. Kjersti Dybvig er historiker og journalist. Hun tar doktorgrad i Språk og historiebruk i nordisk Holocaust-litteratur ved University College London.
Forlag Pax
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788253034973
EAN 9788253034973
Omtalt tid 1939-1945
Språk Bokmål
Sider 165
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En viktig bok om nordmenns medvirkning i jødeutryddelsen.
Hun må ha født barnet i Auschwitz. Og det får meg til å tenke på en strofe fra Louis MacNeices dikt, Prayer before Birth, som ble skrevet under andre verdenskrig.
I am not yet born; O hear me,
Let not the man who is beast or who thinks he is God
comeback near me.
Jeg har lett i fortellingen etter spor. Og jeg fant noen: I nesten sytti år har vi fortrengt vår medvirkning til at flere jødiske familier og enkeltpersoner i Stavanger ble utryddet. Vi har klart dette ved å plassere dem som offer, som forutbestemt til å møte denne "skjebnen". Men flere kilder viser tvert imot at jødene ikke var passive offer. De ble plassert i offerrollen for å gjøre det lettere for alle som på ulike måter deltok i utryddelsen, enten ved arrestasjon, transport, kjøp av eiendeler eller ved ikke å advare eller hjelpe, å kunne leve med sitt eget svik.