Omtale fra forlaget
Lily Bandehy er født i Iran i 1949 og flyktet til Norge i 1988.
Forfatteren forteller om et dramatisk liv innrammet av islam og de politiske forholdene under sjahen og ayatollah Khomeini, og om hvordan krigen mellom Iran og Irak presset familien hennes til å flykte. Med humor og undring skildrer hun også livet her i Norge og sine møter med uvante kulturelle koder.
«Etter fjorten år i Norge sitter jeg og tenker på hva jeg har gjort med meg selv og barna mine. Jeg tenker på hvor mye jeg har tapt på det politiske idealet mitt, som var demokrati og sosialisme, hva jeg har tjent på det jeg har betalt med røttene mine og identiteten min og hvor lenge jeg må betale for det? Er det en livstidsdom?»
Forlag Kolofon
Utgivelsesår 2021
Format E-bok
ISBN13 9788230021835
EAN 9788230021835
Omtalt person Lily Bandehy
Språk Bokmål
Sider 203
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Barna er blanke ark, og vi foreldre skriver på dette arket med alt vi sier og gjør.
Det er ikke islam som er problemet når man ser brutaliteten overfor kvinnene og begrensningene som legges på dem, men det er myndighetene som misbruker makten og religionen. I Koranen står det ikke noe som kan forsvare voldsbruk overfor kvinner eller undertrykking og omskjæring, men slike regler har vokst frem gjennom villedende fortolkninger. Det skyldes at alle prester er menn og fortolker Koranen slik det passer dem fordi de vil ha mer makt.
Dette livet var som en lekkert pyntet bløtkake med masse krem på toppen og lag på lag med dritt inni.
Da jeg giftet meg hadde kroppen min vært en byttevare, jeg ble byttet bort mot hun som nå var kona til nesteldste bror. Men jeg eide iallfall hjertet mitt og tankene mine. Det trøstet meg. Friheten i å være menneske er at ingen kan vite hva man tenker og føler - uansett hvor man er og hvor mye man blir presset. Ingen kan stjele andres tanker og følelser. Kanskje den delen av menneskene som er utilgjengelige for andre hjelper oss til å overleve i alt som skjer rundt oss.
Et liv der man ikke kan være seg selv blir en slags dødsdom som stjeler krefter og krenker mennesket bit for bit. Jeg lurer på hvor mange kvinner i mannsdominerte samfunn som ville foretrekke å dø fremfor å være nikkedokker for dem som sitter og drar i snorene rundt hendene og føttene deres.
14 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket