Omtale fra forlaget
Først er det sex, dop og rock'n roll. Så dop og rock'n roll. Til slutt bare dop. Oslo en gang før røykeloven. Det er tidlig på våren, det er den støvete årstida. De brune bulene ligger tett, røyken enda tettere, gresset har aldri vært grønnere og pilsen er latterlig billig. Annabel er blakk, romantisk og skamløst egoistisk. Christian er skyhøy og deilig. Sammen er de kaos. Dette er en kjærlighetshistorie om to nattmennesker som drikker mer enn de sover, røyker mer enn de spiser og drømmer mer enn de får gjort. Begge lever hardt, og når de er høye, er kjærligheten det største av alt. Men hva er fantasi, og hva er virkelighet? Hva skjer når dagen kommer? "Jeg gidder ikke leve uten deg" er en roman med høyt tempo og mye energi, et rush av hendelser, ord og følelser om kjærlighet ute av kontroll. "Det er derfor komposisjonen som gjør boka leseverdig, Ravneberget klarer å holde på intensiteten og spenningen hele veien. Du blir dratt inn og kan ikke stoppe før boka gjør det." Erle Marie Sørheim, Dagbladet, terningkast 5 «En intens leseopplevelse man ikke glemmer med det første, fra en debutant som skriver røft og mørkt.» Camilla Norli, VG "Heftig kjærlighetsroman, en morsom, svart roman." Anne Cathrine Straume, Bok i P2 http://podtail.com/podcast/nrk-p2-bok-i-p2/norsk-bokpodkasting/
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2015
Format Innbundet
ISBN13 9788203359569
EAN 9788203359569
Språk Bokmål
Sider 168
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Aschehougs debutantstipend 2015
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Sær, svimlende, kjapp lesning
Utdrag fra omtale på bloggen min:
"Så, i fare for å bli kategorisert som «Gretten Gammel Gubbe», vil jeg likevel få lov til å mene at dette er ganske så tynne greier. Også helt bokstavelig – kun 168 sider i et ganske lite format. Men også innholdsmessig skuffer boka."
Denne, og flere omtaler finner du på bloggen min, Bjørnebok.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketNår man har vært i noe lenge nok, blir det virkeligheten. Man husker ikke lenger hvordan ting var før, bare denne nye virkeligheten som forandrer deg så langsomt at man ikke merker det, før man plutselig husker hvordan alt var før, men da er det kanskje for seint å gå tilbake?
De vakreste kjærlighetssangene er de tristeste. Det går aldri bra med kjærligheten. Uansett hvor lykkelig man er i øyeblikk, kan man ikke rømme fra seg sjæl. Man kan bare kaste seg på nye bølger, ri dem eller drukne.
Jeg er fucka. Alle jeg kjenner er fucka. Alle jeg kjenner har panikk, og jeg begynner å tro at det har noe med tida vi lever i å gjøre. Alle er stressa og deppa og sjuke, kjærlighetssjuke, og jeg lurer på om det har med mobiltelefoner å gjøre, ingen veit hva de driver med, og ingen gjør en dritt, og jeg begynner å lure på om det bare er sånn det blir.
Den som først sier de tre orda, er den som har tapt.
Men jeg lengter etter å kunne gå ved sida av deg, bare gå ved sida av deg, holde deg i hånda. Jeg vil at alle skal se at vi er sammen, at vi hører til hverandre. Hvor lang tid tar det før man får alt man drømmer om?