Jeg går i sorg
dikt
av Rune Christiansen (forfatter).
Oktober 2022 E-bok
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Jeg går i sorg
Jeg tar farvel med mor, hun gir meg
en nøkkel, men det finnes
ingen nøkkel, bare hånden utstrakt
og avskjeden, et knapt hørlig
etterskjelv: en kongle lander
i en vannpytt
og det er ennå ikke høst.
Utgangspunktet for Rune Christiansens nye diktsamling er en mors forsvinning inn i glemselen. Samlingen åpner i det akutte: i den dementes brennende smerte, øyeblikkene da hun innser at hun mister seg selv; i sønnens sorg over det langtrukne tapet. Men parallelt med de brutale betingelsene finnes også et slags håp, i nostalgien, i det tilsynelatende ubetydelige småtteriet i omgivelsene, og ikke minst i litteraturen. Jeg går i sorg er en bevegende og trøsterik dialog mellom fortvilelse og forsoning, erindring og lesning.
Rune Christiansen (f. 1963) debuterte i 1986 med diktsamlingen Hvor toget forlater havet og ble straks en sentral og innflytelsesrik litterat. Han har gitt ut en rekke kritikerroste diktsamlinger og romaner og har mottatt mange priser, bl.a. Brageprisen, Doblougprisen og Gyldendalprisen. I 2019 mottok han den prestisjefylte franske utmerkelsen Chevalier de l'Ordre des Arts et des Lettres for sitt arbeid med å fremme fransk litteratur i Norge. Jeg går i sorg er Rune Christiansens tolvte diktsamling.
Bokdetaljer
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2022
Format E-bok
ISBN13 9788249525232
EAN 9788249525232
Språk Bokmål
Sider 65
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 5 2 2 0 0Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Tove Obrestad Wøien siterer Jeg går i sorg av Rune Christiansen (side 7)
21:04, 28. september 2022 Ingen har det som favoritt.
Uferdig selvportrett
Jeg tar farvel med mor, hun gir meg
en nøkkel, men det finnes
ingen nøkkel, bare hånden utstrakt
og avskjeden, et knapt hørlig
etterskjelv: en kongle lander
i en vannpytt
og det er ennå ikke høst.
Tove Obrestad Wøien siterer Jeg går i sorg av Rune Christiansen (side 24)
21:09, 28. september 2022 Ingen har det som favoritt.
Noe i likhet med en venn
Hun er ikke lenger rede eller i stand til å betro seg til
andre mennesker. Men så sier hun: Jeg liker å ha
besøk av deg, bare ikke for lenge av gangen. Du kan
gå nå, sier hun, men du må gjerne snu i døren og
komme tilbake.
Tove Obrestad Wøien siterer Jeg går i sorg av Rune Christiansen (side 55)
21:15, 28. september 2022 Ingen har det som favoritt.
Slutt å tenke på det
Så mye går tapt hver dag:
planteliv, insekter, verden.
Og mor som ikke lenger husker
hvilke sammenhenger hun står i:
barnebarna som stikker innom henne
med den samme ømheten de bar på
da hun uttalte navnet deres
som om de var uforglemmelige
og umistelige, ikke som smykker,
men som kjærtegn.
Tove Obrestad Wøien siterer Jeg går i sorg av Rune Christiansen (side 65)
21:17, 28. september 2022 Ingen har det som favoritt.
Et gjemmested
Livet ditt, mor, det slår ikke en strek over deg,
men glemselen, den ber deg gi tilbake
alt du har gjennomgått.
Tove Obrestad Wøien siterer Jeg går i sorg av Rune Christiansen (side 16)
21:07, 28. september 2022 Ingen har det som favoritt.
Senere samme kveld
Klarheten i ansiktet hennes
hver gang hun går inn i erindringen -
en omtåket ferd gjennom rommene
der sorgene ikke lenger når henne.
Tilbake vender hun, hui, hvor det går,
tilbake til barnet og til barndommens
talløse årstider.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
20 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket
Andre utgaver
-
1.
