Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boka tar for seg dikteren Jakob Sandes liv og virke. Forfatteren ønsker å få fram et nyansert bilde av Sandes forfatterskap gjennom å se på hans livshistorie, og hva som er bakgrunnen for diktene hans. Den starter med å skissere et bakgrunnsteppe, går videre med barndommen i Sunnfjord, debuten i 1929, overgangen fra lyrikk til viser på 1950-tallet, og viser hvordan Sande blei en svært folkekjære dikter. Har litteraturliste og personnavnregister.
Omtale fra forlaget
Den første store biografien om den ramsalte spottaren, den folkekjære visediktaren og den vare lyrikaren. Frå debuten i 1929 og i heile etterkrigstida var Sande ein av landets mest populære diktarar, og mytane og anekdotane om den gåverike klokkarsonen, den kvinnekjære sunnfjordingen og festglade diktaren er både fargerike og sjølvmotseiande. Ove Eide gjennomlyser bakgrunnen og den tidvis tragiske livssoga til denne .nynorskens Alf Prøysen., lektoren som drog til sjøs, og som brukte alle sine år i Oslo på å skrive om og lengte heim til sitt vestnorske folk og landskap. Biografien har ei stor mengd foto som ikkje tidlegare har vore publiserte.
Bokdetaljer
Forlag Samlaget
Utgivelsesår 2006
Format Innbundet
ISBN13 9788252164978
EAN 9788252164978
Omtalt sted Norge
Omtalt person Jakob Sande
Språk Nynorsk
Sider 479
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
1 0 0 1 0 0Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Eivind Vaksvik siterer Jakob Sande av Ove Eide (side 358)
23:38, 26. mai 2012* Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 2
Du var still den siste kvelden vår, kvart dyrekjøpt minutt
til du braut opp seint på natt og gav oss handa.
Ikkje song du dine viser, ikkje rørde du din lutt.
Tru du visste då du sat der at din landlov snart var slutt
og at skuta låg og venta ned ved stranda?.
Vi sku fulgt deg om vi visste, vore med og kasta loss,
sett deg smile, som så ofte, gjennom tårer.
Vi sku sunge deg ei vise som ei helsing i frå oss:
om det underfulle hjarta, om eit anker og ein kross
og om havsens dei miskunnelege bårer.
Men du kjende vel kanhende det var einsemd som du trong
i den stund du høyrde skipsklokka kalle?.
Kan du høyre der du siglar at vi nynner deg ein song?.
Du må helse vesle Daniel og Lasse og May Wong
og ditt hav som ligg og ventar på oss alle.
Hartvig Kiran (til minne om Jakob Sande)
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
