Omtale fra forlaget
«I en av de store vindusflatene så jeg plutselig et glimt av moren min, høy, tynn, med et litt steilt ganglag og et ubekvemt uttrykk i ansiktet. Problemet var bare at moren min var død for mange år siden. Personen i vinduet var meg.» Opplevelsen av egen aldring kan nærmest komme som en overraskelse, sier Sissel Gran. Hun er psykolog og parterapeut, og slett ingen aldersforsker. Hvorfor er hun plutselig blitt så opptatt av dette temaet? 67 år gammel kjenner hun alderen på kroppen og skjønner at hun nå definitivt er i gruppen «eldre». Her deler hun sine personlige tanker om aldring mens hun beveger seg mot en ny fase i livet. Sissel Grans ønske er å utfordre seg selv: Kan hun, gjennom å nærme seg temaet aldring, greie å utvikle en modigere holdning overfor det ufravikelige; alderdommens skjørhet og livets slutt? Hun spør seg om det kan finnes uventede gleder å hente i aldringsprosessen, som mer frihet og åpenhet. Og om kontakten med et indre, aldersløst selv kan representere en motkraft i antialdringens tid.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2020
Format Heftet
ISBN13 9788203266010
EAN 9788203266010
Genre Personlige beretninger
Omtalt person Sissel Gran
Språk Bokmål
Sider 207
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSå lenge vi lever, skal vi være hverandres vitner på at vi fortsatt finnes. Vi skal bekrefte hverandres fortellinger, ta vare på relasjonen mellom oss og beskytte hverandres identitet. Dette er et leirbål der svakhet og sykdom aldri skal møtes med skam og avvisning.
Det mennesket som ser og elsker frem vårt unge jeg, er en hjertemagnet.
Tilknytning til andre nære og kjære kan være den dytten vi trenger for å kjenne at livet har mening langt inn i alderdommen, til tross for alle prøvelser.
Han hadde følt seg helt usynlig, som et spøkelse. Jeg husker hvor forskrekket han var da han fortalte om det, om hvor rart det var plutselig å føle seg som en ubetydelig gamling, som en ikke-person midt i folkemengden, han som alltid hadde vært festens midtpunkt.