Konsist oversyn over historiske vendepunkt. Korleis stod det til med nasjonalkjensla blant folk på 1600-talet? Heller dårleg, skal ein tru historikaren Halvdan Koht. Patriotismen stod ikke serleg høgt under krigane som prega Norden fram til 1660. Da fekk Noreg, Sverige og Danmark grensene seg i mellom som framleis gjeld.

Tilskipinga ev einveldet i Danmark-Noreg vert ikkje tema før langt ut i boka. Bakgrunnen for og forløpet av statsomveltinga i København er godt skildra. Byborgarane og presteskapet allierte seg med Frederik III mot adelen. Det var ein dansk affære som innbyggarane i Noreg og Island berre måtte finne seg i. Sjølv om det vart eit kongeleg einvelde, stod forunderleg nok rettsstaten monaleg sterkare etter regjeringsskiftet enn før. Adelen blei bytta ut med ein ny klasse embetsmenn, og byborgarane - i Noreg òg - vart mektigare.

Boka er den siste i serien Kriseår i norsk historie.

Bøkene på denne lista dekker en periode i Vest-Europa på 300 år fra begynnelsen av 1500-tallet til slutten av 1700-tallet. Mye har preg av framveksten av individualisme, rasjonalisme og samfunnskritikk. Forfatterne jeg har lest i det siste driver gjøn med det meste, men pakker gjerne - av forsiktighetshensyn - satiren sin inn i fantasifulle utopier, en tidlig form for science fiction. Men her er også bøker som innvarsler et mer humant, tolerant syn på tilværelsen. Forfatterne på 1700-tallet legger gjerne vekt på betydningen av et fantasi- og følelelsliv som ikke lar seg innordne strenge rasjonalitetspåbud. Med andre ord begynnelsen på romantikken.

Nederst på lista finnes en rekke faktabøker som jeg synes har vært nyttige for å se forfatterne og deres bøker i sammenheng med tiden de er skrevet i. Her får du også forklaringen på at det er temmelig tynt med med nordiske forfattere på leselisten min. Holberg og Wessel kommer kanskje med ved et seinere høve. (Skrevet 14.7.2019, redigert 18.2.2023).