Få kristne apologeter har nådd så langt ut som C.S. Lewis
(1898-1964). Hans bøker er solgt i svære opplag.
Grunnen til at han har nådd ut, ligger nok i at han forener
grundig lærdom og menneskelig erfaring, med vidt forskjellige
stilarter. Derved har han fått folk i tale, også slike som
stod fjernt fra kristen tro.

Lewis lager egentlig ikke noe system. I så måte kan han
sammenlignes med Kierkegaard, som han tankemessig står i en
skarp motsetning til.
Men bak hans mange bøker ligger et bestemt apologetisk syn.
Dette har han fra flere hold, ikke minst fra biskop Buthlers
skrifter fra 1800-tallet.

Lewis ble overbevist evangelisk kristen etter å ha vært innom
ateisme og naturalisme, panteisme og teisme. Han er en pilegrim
som vender tilbake til utgangspunktet.
Forløpet er mesterlig gjengitt i "The Pilgrim's Regress".

Lewis finner at troen kan forsvares gjennom flere felles
kontaktpunkter med den ikke-kristne, som

k1. Fakta. Visse saker er til, f.eks "tyske generaler, elskere,
smørbrød --." Ikke bare som prinsipper og teorier, men faktiske
reelle størrelser som en ikke kommer utenom:
"Det jeg gjør, er bare å be folk om å vende seg til fakta".
Og han søker å vise at Gud er "far til alt som fakta heter,
det evige faktum".

k2. Dernest danner naturens lover en felles grunn. Disse kan ikke
forklares ut fra seg selv, men er bare generelle prinsipper
avledet av hendelser. Men det må være noe som betinger dem og
garanterer dem.
Prinsipper eller lover kan ikke i seg skape eller gjøre noe.
Å tro at naturens lover produserer ting, er som å mene at man
kan lage penger ved å summere tall.

k3. Tankens lover utgjør også en felles grunn med ikke-troende:
Det er noe som er selvmotsigende. Følgelig må det finnes noe
som er ikke-selvmotsigende.
Lewis angriper naturalismen ved å påvise at den har en innebygget
selvmotsigelse i seg.
Naturalismen får ofte passere som en 'fornuftig teori', men går
man den nøyere etter i sømmene, viser den sin selvmotsigelse
og viser seg tankemessig uholdbar.

k4. Moral-loven er også et punkt vi har felles. Vi søker denne
for å forklare 'hvorfor mennesker ikke slåss likesom dyrene',
heller argumenterer for hva som er rett og galt. Men for
i det hele tatt å "krangle" må begge parter vedgå at det er noe
som er rett og galt, og naturen kan lede oss inn på det sporet.
Denne loven er hevet over oss, men presser seg innpå oss.
Når vi innser at det står en makt bak loven, og at vi ikke svarer
til budets krav, vil den kristne tenkning ta form og mening.

k5. Meneskets lengsel etter et "objekt" danner også et kontaktpunkt.
En lengsel som aldri helt blir tilfredsstilt her 'i tiden'.
Lengselen etter det transcendente (over-verdslige) fullbyrdes
verken ved estetiske opplevelser, seksuell erfaring, eller noen
annen erfaring. Vi lengter etter noe annerledes enn oss og utenfor
oss. Bak menneskelig lengsel finnes en dypere lengsel etter gleden
som bare Gud kan gi et menneskehjerte.

Alt dette er faktiske forhold, som vi alle står overfor..
Nettopp derfor er det mulig å samtale meningsfylt med den som har
en annen tro eller livsanskuelse.

the Pilgrim's Regress ---- sitater-

“Hypothesis, my dear young friend, establishes itself by a
cumulative process: or, to use popular language,
if you make the same guess often enough it ceases to be a guess
and becomes a Scientific Fact.”

( Mæland, kildetekst )