Ingen skal tenke for meg

med Pax fra atomprotestbevegelsen til Folkebevegelsen 1957-1972

av (forfatter).

Tiden 1994 Innbundet

1 bokelsker følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos ark.no

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

I 1994 feirer Pax Forlag AS sitt 30-årsjubileum. Her forteller Tor Bjerkmann hva han husker best fra sin periode som forlagets leder, fra begynnelsen i 1964, da man forsøkte å forhindre utplassering av atomvåpen på norsk jord, og frem til 1972 og EF-avstemningen. Med oversikt over aktuelle datoer i denne perioden, samt et personregister. Illustrert.

Omtale fra forlaget

I 1994 feirer Pax Forlag AS sitt 30-årsjubileum. Her forteller Tor Bjerkmann hva han husker best fra sin periode som forlagets leder, fra begynnelsen i 1964, da man forsøkte å forhindre utplassering av atomvåpen på norsk jord, og frem til 1972 og EF-avstemningen. Med oversikt over aktuelle datoer i denne perioden, samt et personregister. Illustrert.

Bokdetaljer

Forlag Tiden

Utgivelsesår 1994

Format Innbundet

ISBN13 9788210037733

EAN 9788210037733

Språk Bokmål

Sider 213

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

Som ung gutt ble det klart for meg at militærtjeneste ville jeg
ikke gjøre. Ikke skyte på andre mennesker.
..jeg kunne ha møtt straffereaksjoner, jeg ville ikke ha bøyd meg.
Tror jeg.

Men vårt samfunn er snilt. Det fantes regler for dem som av
overbevisningsgrunner ikke ville utføre militærtjeneste.

Riktignok måtte vi utføre siviltjeneste. Selv om det var meningsløst,
var det tilsynelatende en lett byrde å bære.

..man måtte begrunne sitt syn.. jeg har i ettertid lest min søknad
om siviltjenste mange ganger.. det er nokså naivt, det jeg skrev. ..

Enhver pasifist kan forstå argumentene for at en nasjon må forsvare
seg, ha beredskap, slåss når en fiende hærtar landet og øver ugjerning.

Jeg forstår dem som bebreider pasifistiske standpunkter.

Men, kan du forsvare menneskenes ukrenkelighet ved å krenke andre,
uskyldige mennesker?

Nazistenes ugjerninger førte til at mange ga opp sitt pasifistiske
standpunkt.
En av dem var Halvard Lange, senere utenriksminister.

Og de siste års redsler i Sentral-Europa utløser sorg og mismot.
Tanken om en verden uten krig virker fjern.
Er vi virkelig kommet så kort?

Det menneskelige samfunn må da utvikle seg,
vi må skape fred
og rettferdighet.

Hvordan skal det målet kunne nås hvis vi ikke tar noen fundamentale
prinsipper på alvor ?

(. .)
( kildetekst )

[ For dels tilsynelatende motsatte meninger fra nokså likt utgangspunkt:
mental ammunisjon her - 'Ikke-Krig'? --
  et hint, et slitesterkt spørsmål: Hvem er 'vi'? ]

'Human krigføring' ???

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket