Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I 1994 feirer Pax Forlag AS sitt 30-årsjubileum. Her forteller Tor Bjerkmann hva han husker best fra sin periode som forlagets leder, fra begynnelsen i 1964, da man forsøkte å forhindre utplassering av atomvåpen på norsk jord, og frem til 1972 og EF-avstemningen. Med oversikt over aktuelle datoer i denne perioden, samt et personregister. Illustrert.
Omtale fra forlaget
I 1994 feirer Pax Forlag AS sitt 30-årsjubileum. Her forteller Tor Bjerkmann hva han husker best fra sin periode som forlagets leder, fra begynnelsen i 1964, da man forsøkte å forhindre utplassering av atomvåpen på norsk jord, og frem til 1972 og EF-avstemningen. Med oversikt over aktuelle datoer i denne perioden, samt et personregister. Illustrert.
Forlag Tiden
Utgivelsesår 1994
Format Innbundet
ISBN13 9788210037733
EAN 9788210037733
Språk Bokmål
Sider 213
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Som ung gutt ble det klart for meg at militærtjeneste ville jeg
ikke gjøre. Ikke skyte på andre mennesker.
..jeg kunne ha møtt straffereaksjoner, jeg ville ikke ha bøyd meg.
Tror jeg.
Men vårt samfunn er snilt. Det fantes regler for dem som av
overbevisningsgrunner ikke ville utføre militærtjeneste.
Riktignok måtte vi utføre siviltjeneste. Selv om det var meningsløst,
var det tilsynelatende en lett byrde å bære.
..man måtte begrunne sitt syn.. jeg har i ettertid lest min søknad
om siviltjenste mange ganger.. det er nokså naivt, det jeg skrev. ..
Enhver pasifist kan forstå argumentene for at en nasjon må forsvare
seg, ha beredskap, slåss når en fiende hærtar landet og øver ugjerning.
Jeg forstår dem som bebreider pasifistiske standpunkter.
Men, kan du forsvare menneskenes ukrenkelighet ved å krenke andre,
uskyldige mennesker?
Nazistenes ugjerninger førte til at mange ga opp sitt pasifistiske
standpunkt.
En av dem var Halvard Lange, senere utenriksminister.
Og de siste års redsler i Sentral-Europa utløser sorg og mismot.
Tanken om en verden uten krig virker fjern.
Er vi virkelig kommet så kort?
Det menneskelige samfunn må da utvikle seg,
vi må skape fred
og rettferdighet.
Hvordan skal det målet kunne nås hvis vi ikke tar noen fundamentale
prinsipper på alvor ?
(. .)
( kildetekst )
[ For dels tilsynelatende motsatte meninger fra nokså likt utgangspunkt:
mental ammunisjon her - 'Ikke-Krig'? --
et hint, et slitesterkt spørsmål: Hvem er 'vi'? ]