Hvordan komme til nirvana uten å dø først
buddhistisk pilegrimstur til 88 templer, 1400 kilometer på Shikoku i Japan
av Kari Gjæver Pedersen (forfatter) og Christine Istad (foto).
Arneberg 2018 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
De fant den hemmelige døra rett inn til hjertet av Japan.
88 templer, 140 mil, 7 uker og Nirvana uten å dø først.
Japan er akkurat like fasinerende som du tror. Og mye enklere å reise i enn du fryktet. Det handler bare om å finne nøkkelen inn.
Kari Gjæver Pedersen (tekst) og Christine Istad (foto) vil under huden på Japan og bestemmer seg for å gå landets viktigste pilegrimstur der man tempel for tempel kan rense seg for sine negative bindinger og oppnå nirvana i dette livet. Slik tar de seg skritt for skritt inn i den japanske hverdagen og kulturen. Underveis innser de at nettopp denne reisen er nøkkelen til den hemmelige døra man ikke finner som turist. Det blir en eventyrlig ferd i det som er drømmenes land og solens rike. De møter et annet Japan, åpne mennesker, fasinerende skikker, dyp tenkning, varme, glede, latter, omsorg - og en trygghet som en reisende overalt ellers i verden ikke kan drømme om å oppleve.
«I ei smal gate på Shikoku kommer hun springende med te og niste i en nydelig pakke. Så sitter hun på benken sammen med oss og snakker mens vi drikker. Stryker oss over hendene. Sjekker at vi tar maten i sekken. Bonden henter appelsiner til oss fra treet. Bakeren gir oss kaker. En eldre dame vi treffer på veien kommer med penger og bukker og spør om vi kan legge dem i kassen i templet på vegne av henne. Vi er fremmede. Men som pilegrimer er vi en av dem.
Her er så annerledes enn hjemme. Her plukker man gresstråene ut av den duftende, myke mosen, slik at den skal være fin og grønn. Her henger gartneren i trærne. Her sover og sitter man på gulvet. Her er små hager som gir stort inntrykk. Her hersker prinsippet om at kulturen skal forsterke naturen, og derfor er alt ekstra vakkert, ekstra betagende, ekstra rørende. Det er derfor du kan ligge på risputen din på det teppet som du tror er en madrass (men du er ikke sikker), og med dynen over deg (ikke sikker på den heller) og se ut på det som er utenfor de store skyvedørsvinduene som kan glis til side. Ved siden av deg står en kopp te på et bord i dekorert lakk. I luften henger røkelsen, og snart skal du reise deg, kle deg, gå til messe, og etterpå skal du gå gjennom landet, mellom åkrene, bak butikkene, inn på de små kafeene. Men nå er det helt grytidlig og du tar trappene i templet og kjenner at veggene er i tømmer. Det lukter som hjemme, svartbrent tre, tjære, men lydene er annerledes. Og i går kveld, bare noen timer tilbake, lå du i den varme kilden utendørs og drakk en kald øl mens du så på stjernene.»
Hva skal man si?
Lite, tror jeg.
Kanskje bare: Les og dra.
Bokdetaljer
Forlag Arneberg
Utgivelsesår 2018
Format Innbundet
ISBN13 9788282201575
EAN 9788282201575
Språk Norsk bokmål
Sider 302
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 1 1 0 0 0Bokomtaler
Paeonia om Hvordan komme til nirvana uten å dø først av Kari Gjæver Pedersen:
01:26, 12. oktober 2018* Kommentarer: 1
Jeg må si jeg lurer litt på hva tanken bak denne boken er, det er som om forfatterne vil ha fram litt for mange ulike ting, slik at den blir litt usammenhengende. Den fremstår som en reisedagbok fra en pilegrimstur til 88 templer i Japan, men den gir også bakgrunnshistorier fra noen av templene, litt om japansk kultur og buddhismen. Dette er en coffee table-bok, den er stor, med mange flotte bilder.
Bildene er det jeg liker aller best med boken, samt delene der det blir fortalt om kulturen, skikker, historiene fra templene og religion. Det som trekker ned for min del, er at jeg synes teksten er dårlig skrevet, den er rotete og til tider i en oppstykket og notataktig skrivestil. Den er skrevet i en humoristisk, av og til lettere harselerende tone, noe jeg synes passer dårlig for en pilegrimsvandring og høytidelige besøk i templer. Setninger som "Vi fant en veldig, veldig, veldig lokal restaurant" og "Noen ganger er det så sjukt behagelig å bliiii"...sier noe om det hverdagslige språket i boken.
Det er irriterende mange gjentagelser. For all del, jeg forstår at det blir gjentakelser (gå, spise, sove) når man tar for seg ett og ett tempel, og skriver det i dagbokform, det er ikke slike gjentakelser jeg snakker om. Det er det at man helt i begynnelsen av boken skriver noe om hvorfor japanske kvinner har to blåmerker på rumpa, og så fortelles dette om igjen, nesten ordrett på side 76. Det er flere slike typer gjentakelser igjennom boken. Dagboknotatene kommer ofte etter teksten, slik at man om igjen leser ting som er beskrevet i teksten. De kunne med fordel kuttet ned på en del av de personlige tingene, slik som at mannen til en av damene stadig ringer på en av de andres telefon...tydeligvis til irritasjon for de andre. En av damene som var med på turen blir bare nevnt i to dagboknotater, en av dem litt negativ om noen hjemme, hvorfor nevne henne i det hele tatt? Hva er formålet med å ha med disse tingene i teksten? Helt bakerst i boken er det en presentasjon av damene som var med på turen, hvorfor sto ikke dette på første side, slik at vi gjennom boken kunne vite hvem det var bilde av?
Jeg kunne ønske meg tekster til alle bildene. Man aner ofte ikke hvilket tempel som er avbildet. På side 43 er det et bilde fra tempel nr. 28, som er omtalt på side 118! Det hadde også vært interessant å vite hvem personene på bildene er i forhold til personene som er nevnt i teksten. Endelig i kapittel 14 kommer det som burde vært nevnt i begynnelsen av boka, nemlig innføring i Buddhisme. Det er en såpass viktig del av pilegrimsturen at det burde vært nevnt før reisen startet, slik ville man ha hatt mer forståelse av historiene som blir fortalt om noen av templene.
Gjennom boken får vi høre om det irriterende kartet som de ikke klarer å lese fordi det står på japansk, jeg tenkte hele tiden at de på slutten ville ha presentere et norsk kart slik at andre som tar turen etter dem kunne ha fått hjelp i dette, det gjorde de dessverre ikke, jeg ble litt skuffet over dét.
På tross av kritikken, gir jeg boken en firer. Jeg kan ikke trekke så mye for min personlige irritasjon over deler av teksten, det kan hende noen andre synes det passer helt fint! Jeg gledet meg dessuten mer enn jeg irriterte meg, de vakre bildene fikk meg til å ville dra. Satte også stor pris på alt som handlet om Japan og Buddhismen.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketBokelskere som følger boka
5 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket