Omtale fra forlaget
Two Harvard professors explain the stages in which governments collapse - and how we can prevent this.
Democracies can die with a coup d'état - or they can die slowly. This happens most deceptively when in piecemeal fashion, with the election of an authoritarian leader, the abuse of governmental power and the complete repression of opposition. All three steps are being taken around the world - not least with the election of Donald Trump - and we must all understand how we can stop them.
From the reign of General Augusto Pinochet in Chile to the quiet undermining of Turkey's constitutional system by President Recip Erdogan, Harvard professors Steven Levitsky and Daniel Ziblatt draw insightful lessons from across history to shine a light on governmental breakdown across the 20th and 21st centuries - including the dangers of an authoritarian leader faced with a major crisis.
Based on years of research, they present a deep understanding of how and why democracies die; an alarming analysis of how democracy is being subverted today in the US and beyond; and a guide for maintaining and repairing a threatened democracy, for governments, political parties and individuals.
History doesn't repeat itself. But we can protect our democracy by learning its lessons, before it's too late.
Forlag Viking
Utgivelsesår 2018
Format Heftet
ISBN13 9780241336496
EAN 9780241336496
Språk Engelsk
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Høyst leseverdig om hvordan folkestyret kan rakne. Forfatterne er mest opptatt av president Trumps brudd med demokratiske normer, men de gjør en briljant jobb i å vise at disse bruddene passer inn et mønster som også andre autoritære ledere benytter seg av. Dette gjelder for eksempel Orbán i Ungarn og Maduro i Venezuela, folkevalgte ledere som har gjennomført en rekke tiltak for å kneble opposisjonen og styrke sin egen makt.
Forfatterne er gode på historier og illustrerende eksempler. Som statsvitere bidrar de også med klare kriterier for autoritær atferd på tvers av regimene som beskrives. Dessverre er ikke alle demokrater like flinke til å gjenkjenne og motarbeide en leder som undergraver pressefriheten, selvstendige domstoler og rettferdige valg.
Litt mindre klare er forfatterne når det gjelder forutsetninger for å opprettholde demokratiet. De to viktigste er toleranse og overbærenhet. Støynivået i den politiske debatten i flere land er nå høyt at det i seg selv bidrar til undergrave respekten for demokratiske institusjoner og prosesser. Forfatterne påpeker at den politiske intoleransen og mistenksomheten paradoksalt nok økte i USA etter at borgerrettslovgivningen utvidet svarte amerikaneres mulighet for å stemme. Vi kan kanskje si det samme om den politiske tonen i Norge etter innføringen av allmenn stemmerett i 1913. Risikoen for at norsk politikk skal gå i autoritær retning er vel i dag så godt som lik null.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket. . . two norms stand out as fundamental to a functioning democracy: mutual toleration and institutional forbearance. [ . . . ] institutional forbearance can be thought of as avoiding actions that, while respecting the letter of the law, obviously violate its spirit. (side 102 og 106).
Democracies do have written rules (constitutions) and referees (the courts). But these work best, and survive longest, in countries where written constitutions are reinforced by their own unwritten rules of the game. These rules or norms serve as the soft guard-rails of democracy, preventing day-to-day political competition from devolving into no-holds-barred conflict.