Høyt mot nord
av Väinö Linna
Høyt mot nord
av Väinö Linna (forfatter).
Innbundet
Kjøp boken hos
Bokdetaljer
Format Innbundet
Språk Norsk
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
1 1 0 0 0 0Bokomtaler
I begynnelsen var kjerret, grevet – og Jussi.
Slik innleder Väinö Linna sin første bok i «Nordstjernen-trilogien». Under samlesinga av Linnas Ukjent soldat var det noen som grov seg litt dypere ned i forfatterskapet og oppdaget denne trilogien, som jeg nå har lest første del av. En 470 siders skildring av det finske bondelandet fra forrige århundreskifte og fram til 1915, da sosialistene inntok Landdagen og fikk gjennomført reformer i jordbrukssamfunnet.
Jussi er hovedperson i første del av boka; han er tjenestegutt i prestegården og får overtalt «gamleprosten» til å la ham rydde seg en husmannsplass på prestegårdens grunn. Med løfte om å få beholde den jorda han rydder. Skriftlige forsikringer om at han har «rett» til denne plassen, skjems han for å be om, men rydder seg et bruk som vekker oppsikt i bygda. Noen mener han er stormannsgal, andre ser med beundring på hva han får til. Plassen får navnet Koskela etter den fossen Jussi måtte renske for å få grøftet myra skikkelig.
Men så får sognet ny prest, og Jussi er med ett på lik linje med alle andre husmenn: Trusselen om utkastelse lurer alltid i kulissene. Etter hvert utvikler samfunnet seg, skredderen Halme går i bresjen og skolerer bygdefolket politisk. Boka slutter optimistisk: Landdagen opphever gårdeieres rett til å kaste ut husmennene sine, og sosialistenes forsamlingshus, bygd på dugnad, innvies med bryllupet mellom Jussis sønn Akseli og nabojenta Elina. Men med litt kjennskap til Finlands historie vet man at framtida neppe blir noen dans på roser. Sluttorda legger kanskje opp til fortsettelsen: Finnlands sommer er vakker. Men kort.
Linna gir oss tilstrekkelig innsikt i det store bakteppet med Russland som «overherre», men fortellingen hans handler om enkeltmennesker: Undertrykte og undertrykkere, slitere og dovenpelser, oppdragere og disipler, sjarlataner og hedersfolk. Situasjonskomikk og humor preger store deler av fortellingen - jeg gleder meg til neste bind Opprør.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Odin O Kristoffersen siterer Høyt mot nord av Väinö Linna (side 85)
12:08, 20. oktober 2014* Ingen har det som favoritt.
-Men han der med høy hatt, det må være en veldig storbikse... Maga som ei tønne, sånn skal en riktig storkar se ut.
-Han er visst redd for at magan hanses skal sprekke, ettersom han har stått en kjetting rundt, sa Otto og siktet med det til gullkjedet som hang over vedkommende kavalers mave.
Odin O Kristoffersen siterer Høyt mot nord av Väinö Linna (side 158)
13:08, 23. oktober 2014 Ingen har det som favoritt.
Akseli slo. Ljåen var tung, og han kunne ikke bryne den ordentlig, men øvelse gjorde mester. Fra denne tiden skrev den seg, den enestående ferdigheten han senere viste som slåttekar. Han hadde arvet farens seige, sammenbitte innstilling til arbeidet, men ikke hans måte å kaste seg over det på med altoppslukende stedighet. Han var smidigere, og hadde morens evne til å utnytte kreftene ved bedre håndlag. Han bokstavelig talt kjente i armen hvordan det skulle gjøres. Var eggen rettet det aller minste feil, ble arbeidet straks mye tyngre. Den måtte slikke bakken i nøyaktig riktig vinkel for at det skulle gå liksom av seg selv. Han lærte også å forstå betydningen av en riktig rytme. Det var en viss takt i slagene som var den beste. Drev en takten høyere opp, gikk det mer krefter til uten at resultatet oppveie det, og slo en slapt, ble følgen det samme.
Marit Håverstad siterer Høyt mot nord av Väinö Linna
16:50, 12. mars 2015 Ingen har det som favoritt.
Det mørknet og ble natt, en septembernatt i det Herrens år 1884. Ingenting forstyrret stillheten omkring stua. Den senket seg liksom ned for å lytte til de to menneskenes lykke. Og undre seg på hva de i det hele tatt skulle med den.
Odin O Kristoffersen siterer Høyt mot nord av Väinö Linna (side 5)
14:44, 19. oktober 2014 Ingen har det som favoritt.
I begynnelsen var kjerret, grevet - og Jussi.
Odin O Kristoffersen siterer Høyt mot nord av Väinö Linna (side 236)
09:54, 28. oktober 2014 Ingen har det som favoritt.
(Fra bind 2. i Cappelens tobinds utgave):
Men hørte du å prestefrua kvitra når hu gratulerte? Jammen kan 'a være smiskeblid når det skal så være.
— Ja-a . . . jo-o. Du skjønner, storfolk viser ingenting på ansiktet. Det må dem lære seg hele livet igjennom, å ljuger å som helst og når som helst. Det er akkurat det som menes med dannels, å vite å slags mine en skal sette opp til de forskjellige tider.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Man låner eller kjøper bøker som blir liggende i hyllen, fordi man ikke finner tid. Men i bakhodet har man at man vil lese dem ferdig i ferien. Enkelte av bøkene har man kanskje også begynt på, men så blir man avbrutt.
Noe som går igjen i listen min er at det er slike omfattende verk som man trenger tid til å tenke igjennom, eller det er omfattende oppslagsverk.
