Årets Potter. For dem som har fryktet et Potter-fritt år, slik Harry sturer over en uglefri himmel, er redningen kommet: Harry Potter - en filosofisk trollmann. I all sin rikdom av fantasi og fantasteri rommer bøkene om trollmannslærlingen Harry filosofisk refleksjon på høyt nivå. Her stilles spørsmål om virkelighet og illusjon, om erkjennelsens grenser og moralens begrunnelse. Her står kampen mellom det onde og det gode, mellom undertrykkelse og rettferdighet. Og mange av J.K. Rowlings originale skapninger illustrerer filosofiske poenger, gjerne i humoristisk belysning: valghatten, tanketanken, ukruttkartet, hambusen. Humoren har en verdi i seg selv, samtidig som den åpner for innsikt. Den potterske bakvendtverden, der den magiske virkelighet er det normale og vår menneskelige gompeverden er noe marginalt og eksotisk, kaller både på latteren og aha-opplevelsen. Humoren inngår også i magikerens forsvarsstrategi: Enkelte farlige vesener kan uskadeliggjøres bare ved å tvinge dem til å anta en komisk skikkelse. "Det som virkelig tar knekken på en hambuse, er latter." Forfatternes forrige bok, Pippi og Sokrates, ble av en svensk anmelder karakterisert som "nog det roligaste som hittills skrivits om Pippi". Nå har de kastet et skjevt, filosofisk blikk på de seks bøkene om Harry Potter - og kommer med noen begrunnede forutsigelser om hva som vil skje i den syvende og siste.