Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Gösta Berling bor sammen med andre "kavalerer" på gården Ekeby i Värmland. Den eies og drives av Majorinnen. I boken berømmes skjønnhet og livsglede. Lystige påfunn og romantiske episoder avløser hverandre, men under overflaten fremtrer en moralsk og sosial tendens i den høye vurderingen av arbeidet, omsorg for Jorden og uselvisk kjærlighet. Grunnproblemet er hvordan mennesket skal kunne være "både glade og gode". Lagerlöf ønsket å fortelle om sin værmlandske hjembygd på 1800-tallet med utgangspunkt i gamle sagn hun selv hadde hørt i sin barndom. Boken kom første gang i 1891.
Omtale fra forlaget
Gösta Berling bor sammen med andre "kavalerer" på gården Ekeby i Värmland. Den eies og drives av Majorinnen. I boken berømmes skjønnhet og livsglede. Lystige påfunn og romantiske episoder avløser hverandre, men under overflaten fremtrer en moralsk og sosial tendens i den høye vurderingen av arbeidet, omsorg for Jorden og uselvisk kjærlighet. Grunnproblemet er hvordan mennesket skal kunne være "både glade og gode". Lagerlöf ønsket å fortelle om sin værmlandske hjembygd på 1800-tallet med utgangspunkt i gamle sagn hun selv hadde hørt i sin barndom. Boken kom første gang i 1891.
Forlag Atheneum forl.
Utgivelsesår 1982
Format Innbundet
ISBN13 9788250300958
EAN 9788250300958
Genre Klassisk litteratur
Omtalt tid 1800-tallet
Omtalt sted Sverige
Språk Bokmål
Sider 229
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Har kommet et stykke på vei i denne boka.
Må innrømme at jeg sliter. Det hele blir for "eterisk" for meg. Jeg får liksom ikke helt fotfeste.
Fantasi eller virkelighet?
Men vakkert er det jo. Og veldig romatiskt.
Gjorde meg ferdig med boka for noen uker siden.
En annerledes bok er det. Poetisk og vakker, svevende. Likevel konkret nok i sin kompliserte konstruksjon, til at historiene blir virkelige og nesten ufattelig gripende.
En bok som fortjener noe mer enn alminnelige terningkast. Jeg avstår derfor fra å dele ut noen, denne gang.
Men vi, vi tenkte på selvransakelsens underlige ånd som allerede hadde holdt sitt inntog i vårt indre. Vi tenkte på ham med isøynene og de lange, krokete fingrene, han som sitter der inne i sjelens mørkeste krok og plukker sinnet istykker, slik gamle kvinner plukker i stykker lapper av silke og ull.
Stykke for stykke hadde de lange, harde, krokete fingrene plukket, til hele vårt jeg lå der som en haug filler, og så ble våre beste følelser, de opprinneligste tankene våre, alt vi hadde gjort og sagt, undersøkt, gjennomforsket, revet i filler, og isøynene hadde sett på, og den tannløse munnen hadde hånledd og hvisket: "Se det er filler, bare filler".