Omtale fra forlaget
I biletlig, teoretiske, personlege, litterære og teatrale essay spenner forfattaren ut ulike felt der kunsten verkar. Her er essay om biletkunst av sentrale norske samtidskunstnarar, essay om litteratur- og romanteori, og om forholdet mellom kunst og teori. Dei personlege essaya snakkar mellom anna om nynorsken, gamle hus, negativ mystikk og om forfattaren som ikkje ville bli lærar. I litterære essay blir sentrale norske og internasjonale forfattarskapar tolka. I essay om teater formidlar forfattaren si tilnærming til drama og teater, og kretsar inn det magiske i det gode teateret. Felles for dei ulike perspektiva som denne essaysamlingen rommar er ei søking inn mot ei sanning om kunstens innarste vesen.
Forlag Samlaget
Utgivelsesår 2004
Format Heftet
ISBN13 9788252164442
EAN 9788252164442
Språk Nynorsk
Sider 277
Utgave 2
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketKvifor er så det litterære viktig? Nei sei det. For igjen å vende seg til Bloom (i.e. Harold Bloom): det kan eg aldri forklare for dykk, enten veit du det når du les ein sterk tekst, eller så kjem du aldri til å få vite det. Skreiv Bloom. Og skriv eg.
Essay: Om å lære å dø / Dagbladet, 1995
[...] frå gamalt av har ein gjerne rekna med eit slags samanfall mellom det estetisk vakre og det etisk gode. Eg trur faktisk også at eit slikt samanfall kan finnast. Og eg er så ekstrem at eg også trur det estetisk vakre og det etisk gode og det sanne kan falle saman, slik ein for lenge sidan gjerne trudde.
Essay: Litterær kvalitet / Krit.sirkelen, 1997
For ei god solstadsk (i.e. Dag Solstad) setning er ei halsbrekkande ferd hit og dit, i tanken, i fiksjonen, den er eit stykke språk der ein får kjensla av at både språket og verda står på spel.
[...] mitt beste argument for nynorsken [...] Det er ikkje så mykje meir å seie enn at eg er her no eingong. Og det same gjeld nynorsken. Både eg og nynorsken er her no eingong, av ulike og kanskje uforståelege grunnar. [...] er først eit menneske født spør vi ikkje om det er rett eller feil at det er her, har så dette mennesket fått lære seg eit skriftspråk, er det heller ikkje lenger spørsmål om det språket har livets rett.
Essay: Min kjære nynorsk / Norsklæraren, 1992
Essaysamlingar! I første omgong berre det eg sjølv har lest, kom gjerne med anbefalingar eg klør etter å lese fleire essays..