Tim Moores bøker har siden debuten i 1999 fulgt et mønster: Moore drar i fotsporene til noen eller noe, og skriver historien om turen før og nå. Det kunne blitt repetativt, men Moore skriver så godt at hver bok blir en fest.

Ta den siste Moore-boken på mitt nattbord, Gironimo! (ja, med utropstegn i tittelen). Den følger i hjulsporene til French revolutions, som Moore skrev tidlig på 2000-tallet.
I French revolutions syklet han Tour de France-ruten fra år 2000. Årene går, rytter etter rytter blir avslørt som juksemaker og Moore blir stadig mer forbannet på den gjennomdopede sporten. For å hylle fortidens virkelige sykkelhelter, googler han hva som er tidenes hardeste sykkelritt. Svar: Giro d'Italia i 1914.

Det året var løpet 3162 kilometer langt, fordelt på åtte etapper, hvor fem av etappene var mer enn 400 kilometer lange (i år var 264 km maks). Både utstyr og støtteapparat var selvsagt galakser unna det som blir dagens ryttere til del. Bare åtte syklister fullførte 1914-Giroen. Tim Moore legger ut i deres hjulspor sensommeren 2012.

Underveis rekker Moore selvsagt å harselere med egen 49 år gammel kropp, dumdristigheten i prosjektet og de innfødte. Gironimo! er en bok du kommer til å ta med deg overalt, og le høyt av når familien minst venter det. Moore skriver en barokk og ordrik engelsk, og slipper unna med det fordi han har full kontroll. (Resten av omtalen ligger på Sølvbergets nettsider.)

Skriving er forlengelsen av lesing. Her er de jeg leste (og deretter omtalte på Sølvbergets nettsider) i 2015.