En bok jeg må innrømme å ha brukt uvanlig lang tid på. Liker jo egentlig godt romaner med solide historiske rammer, og denne boka plasserer seg sånn sett ganske så midt i blinken. Kanskje blir personalgalleriet litt for omfattende til at jeg lot meg engasjere i de enkelte skjebner. Kanskje mister boka noe av sitt spenningspotensiale av samme grunn. Men et overbevisende dykk inn i tiden rundt 1814 er det, og livets tunge realiteter med fattigdom, sult og nød beskrives på et saftig og meget realistisk vis. Eidsvoll prosessen og konstruksjonene av vår nye grunnlov var også meget interessant lesning, kunne gjerne har mer av dette og kanskje litt mindre av de mer "roman-pregde" bakrunnshistoriene knyttet til de utvalgte som satt på Eidsvoll?
For meg ble dette derfor først og fremst lærerikt.

Tidsaspekter noen år før og etter 1814

Det fant sted en form for sjørøveri i forkant til året 1814 - under napoleonskrigene

Rundt 1814 foregikk det en form for "sjørøveri" som var kaperfart, en statlig godkjent form for privat krigføring til sjøs hvor man kapret fiendtlige handelsskip for å ta dem som «prise». Denne aktiviteten var mest fremtredende under napoleonskrigene etter at Danmark-Norge ble dratt inn i krigen med Storbritannia i 1807, og spesielt fra 1808 mot svenske fartøy. Norge hadde en stor kaperflåte, spesielt fra Sørlandet, med rundt 70 kaperbåter i Kristiansand alene før 1814, som aktivt opererte i Skagerak for å kapre fiendens skip og last. Bakgrunnen for kaperfarten

Napoleonskrigene:
Danmark-Norge ble involvert i krig med Storbritannia i 1807, noe som banet vei for kaperfart som et krigsmiddel.
Kaperbrev:
Privatpersoner fikk tillatelse til å kapre fiendtlige skip ved å inneha et kaperbrev, utstedt av myndighetene.
Aktiviteten rundt 1814
Sørlandsk kaperflåte:
Byer som Kristiansand utrustet et stort antall kaperbåter, ofte med 20 til 70 mann i besetning, som var svært aktive i Skagerak.
Prisedømming:
Kaprede skip og last ble brakt til norske havner, der en priserett skulle avgjøre om de var lovlig erobret som «prise».
Britiske kapringer:
I tillegg til å kapre britiske og svenske skip, ble også norske kaperfartøy og mannskaper ofte angrepet og tatt til fange av britene. Rundt 1500 norske kapergaster ble satt i britisk fangenskap før 1814.

Bøker fra mitt bibliotek, ikke i kronologisk orden