Omtale fra forlaget
I Fars stemme tar Truls Horvei utgangspunkt i en jeg-person som opplever at faren blir dement og gradvis mister biter av minnene sine. Det fører jeg-personen ut på en minnereise tilbake til barndommen, der forholdet til faren er sentralt. Den siste delen foregår i nåtid der faren må på institusjon, og balansen i forholdet er forrykket. Gjennom et episk-lyrisk språk lykkes Horvei med å løfte det hverdagslige over i en poetisk dimensjon, ved bruk av enkle og slående bilder som utvider perspektivet, episodene og opplevelsene.
Truls Horvei (f. 1957) er forfatter og journalist. Han har skrevet i alt åtte diktsamlinger, to romaner for ungdommer og utgitt seks CD-er med poesi og musikk. Truls Horvei (f. 1957) er forfatter og journalist. Han debuterte med diktsamlingen Havfruehester i 1988. Han har skrevet i alt åtte diktsamlinger, to romaner for ungdommer og utgitt seks CD-er med poesi og musikk
Forlag Wigestrand
Utgivelsesår 2017
Format Innbundet
ISBN13 9788281402157
EAN 9788281402157
Språk Bokmål
Sider 76
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketMor står i solen
det lyser av huden hennes
barna flyter på luftmadrasser gjennom skoger og sletter
Hun pilker pale
nynner en blomstermelodi
hun noterer alt hun tilbereder spiser og sier
i små bøker
Hun har et bibliotek i munnen
Hendene arbeider overtid
men på landstedet synker hun ned i fluktstolen
i nøyaktig tretti sekunder
før barn brenner fingrene sine
sår skal plastres
mat helles i munner og kropper
en genser skal lappes på armen
et lommetørkle over rennende blod
Nærmer meg pusten din
du som var meg for lenge siden
skal kaste ned et tau som du kan
trekke gyngehest
trehjulssykkel med
jeg skal tegne opp et kart
som du kan gå etter et tjern
å fiske små ørreter i
en stamp til å samle tårer
skitne plagg hvite lommetørkle
jeg følger deg på stier som
blir til gress og løv
Barnet sover under sengen
når natten kommer slengende
med tomflaskene
kryper det opp i Guds fang
Jesusbildet vokser og minker
kveldsbønnen brummer
og far setter åregaflene i taket
ror huset vekk gjennom gatene
Gråten fra en av farmors venninner
han sitter stille lar minnene flyte
inn i hjertet
der henger de på en knagg
kan plukkes ned når han trenger
farmors trygge smil
hun som skulle på engelskkurs
klar for tur til slekt i Statene
så klippet døden livet over
brått som et steinras
Hvor er far
han sitter i stolen og blar i astronomiboken
han har glemt navnene som han pleide å ha
på en hylle bak i hodet
og hvor han var i går
da satt han på sengekanten og strikket små hull i
stjernehimmelen
dit skal han en gang
ikke under skes fots myrjord
stadig mister han biter av seg selv
som er vanskelige å plukke opp
alle vennene har døden tatt med seg
bare han igjen og mor
hun har blitt litt mindre for hvert år
fremdeles springer hun krokrygget
gjennom dagene