Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Washington opplever en rekke mord. Etterforsker Robert Miller blir satt på saken. Avisene har døpt seriemorderen; Sløyfemorderen. Men saken er innviklet. Offisielt sett eksistere nemlig ikke ofrene, de er ikke oppført i noe kjent register. Og når han graver fram opplysninger som er enda mer skremmende, blir han nødt til å innse sannheten om den korrupte verden han lever i.
Omtale fra forlaget
Ingen ville se sannheten i øynene. Men da avisene skrev om det fjerde drapet, ga morderen et navn og avslørte detaljer fra de forferdelige forbrytelsene, var det ikke lenger mulig å overse realitetene. Etterforsker Robert Miller blir satt på saken. Sammen med partneren prøver han å se sammenhenger mellom drapene, og snart blir saken mer innviklet. Offisielt sett eksistere nemlig ikke ofrene, de er ikke oppført i noe kjent register. Jo hardere Miller arbeider, desto mindre forstår han. Og da han graver fram opplysninger som er enda mer skremmende, blir han nødt til å innse sannheten om den korrupte verden han lever i.
Forlag Vega forlag
Utgivelsesår 2009
Format Innbundet
ISBN13 9788282110518
EAN 9788282110518
Genre Politi og detektiver Krim
Omtalt sted Washington D.C.
Språk Bokmål
Sider 608
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Denne boken vil jeg rett og slett fraråde bokelskere å lese.
Boken har total mangel på rød tråd, mangler spenning, og er forvirrende og uinteressant. Hva nå enn forfatteren prøver på, funker ikke - i alle fall ikke for meg. Etter å ha "strevd" meg til å komme til siste kvartdel av denne boken, la jeg den fra meg og tok en lesepause fra litteratur en liten stund. Jeg håper for all del noen er uenige med meg, men denne boken er for meg noe av det verre jeg har lest.
Hva var det Kafka sa? Et bur dro ut for å finne en fugl. Buret fant meg, og det var fristende og forførerisk, og alt det lovte, viste seg å være løgn.
Et lite øyeblikk virket hun forbauset, så smilte hun. Klare øyne, mørkt, langt, tilbakestrøket hår som ble holdt på plass av en trespenne på den ene siden; et litt skjevt smil- som gav inntrykk av at hun bestandig var nysgjerrig på noe uuttalt.(...) Da hun smilte til meg, var det som å bli sparket sidelengs inn i noe vakkert.
De hemmelighetene som blir best bevart, er de som alle vet om.
Det uunngåelige. Jeg skal fortelle noe om det uunngåelige. Død og skatt, ikke sant? Det er uunngåelig. Jeg skal si hva annet som er uunngåelig: Kjærligheten. Den er like uunngåelig som tyngdeloven. Skatt går det an å unngå. Folk lurer døden, eller utsetter den i det minste. Det står stadig i avisoverskriftene. Mann lurte døden og den slags, ikke sant? Men vis meg en som aldri har elsket noen. Jeg snakker ikke om begjær. Snakker ikke om å ønske så sterkt å være sammen noen at det gjør vondt. Snakker verken om søskenkjærlighet, mors- eller farskjærlighet. Ikke om å beundre noen, eller forgude, eller det å være mer glad i noen enn man har vært i andre... Jeg snakker om kjærlighet. Kjærlighet som er så sterk at den ikke kan ses, føles, berøres, smakes, ikke kan uttales, ikke kan defineres eller beskrives eller skildres. Man kan ikke forklare den, rasjonalisere eller rettferdiggjøre den, kan ikke analysere den over et glass whisky og en pakke sigaretter... En kjærlighet som er så sterk at man ikke egentlig vet hvor godt grep den har om en, før en forsøker å røre seg... Og finner ut at det ikke lar seg gjøre. Du sitter bom fast, og du forstår at det du opplever, er like mye en del av deg som alt det andre. Den er deg. Du er den. Og det er ute med deg. Det er noe du føler inderlig lenge. Den blir en del av deg, og uansett hva som skjer, uansett hva den personen du elsker gjør, føles det umenneskelig ikke å fortsette å elske vedkommende til evig tid. Det er kjærlighet...
Jeg løp forbi minner og følelser: frykt og fiasko og frustrasjon, og den famlende tvilen på hva jeg drev med, som i sin tur førte til at jeg tvilte på den jeg var.